Velkommen til et fulltegnet seminar!
Seminarets tre bolker fokuserer på metodeutvikling, demokratisering og medvirkning. Vi gleder oss til en inspirerende dag med dialog rundt tematikken innlederne trekker opp for oss.
Det er reisestøtte tilgjengelig for de som har lang reisevei.
Program:
Velkomsthilsen
ved direktør Aud Tønnessen, Kulturhistorisk museum
Introduksjon til prosjektet
ved prosjektets kjernegruppe Marte Spangen og Tone Wang ved Kulturhistorisk museum, Marianne Løken ved Østfoldmuseene, og Ida Tolgensbakk ved Norsk Folkemuseum
Introduksjon til Nasjonalt nettverk for folkeforsking
ved spesialrådgiver Thomas Evensen, Norges forskningsråd
Bolk 1: Metode
Moderator: Tone Wang, Kulturhistorisk museum
Innledning ved Eva Dagny Johansen:
Museer som proaktive kunnskapsutviklere i tilbakeføringsprosesser
Museet som kontaktsone er en kontekstuell og relasjonell forståelse av museum som har vært mye brukt om inkludering og samarbeid mellom museum og befolkning. Kontaktsonen er kritisert for å reprodusere maktrelasjoner som er virksomme i museets praksis, men åpner samtidig opp for å se nærmere på den samhandling og improvisasjon som faktisk finner sted når folk som står i en asymmetrisk relasjon møtes. Med utgangspunkt i et refleksivt og kritisk perspektiv på tilbakeføring av samiske samlinger og undersøkelser av representasjoner, behov og tilbakeføringsprosessens restituerende potensiale, vil jeg drøfte metoder som kan bringe frem ny informasjon og bidra til å skissere en mulig utvikling av museets rolle, funksjon og praksis.
Eva Dagny Johansen er førstekonservator NMF ved Alta Museum og prosjektleder for forskningsnettverket Dutkan Davvin – forskning i nord. Hun er sosialantropolog fra Universitetet i Tromsø, og har doktorgrad i museologi fra Universitetet i Oslo.
Arkeologiska föremålsintervjuer: erfarenheter och möjligheter
Arkeologiska föremålsintervjuer är ursprungligen en etnografisk kvalitativ metod där privata samlare pratar om specifikt utvalda föremål. Under intervjuerna studerar man hurdan växelverkan samlarna har med sina föremål genom att observera bland annat känslor, kroppsspråk, ansiktsuttryck och beröring. Detta är en materiell metod som sätter föremålen i fokus och för in dem i en dialog. Under åren 2020-2023 utfördes en pilotstudie där metalldetektorister och deras privata samlingar studerades i Norge, Finland och Belgien.
Anna Wessman är professor i järnåldersarkeologi vid universitetsmuseet i Bergen. Hon har samarbetat med hobby-detektorister i både Finland och Norge sedan år 2011. Ett flertal av hennes artiklar berör metalldetektering, deltagande arkeologi samt medborgarforskning. År 2017 var hon med och grundade det internationella forskningsnätverket European Public Finds Recording Network (EPFRN).
Nyttige hageredskaper – metoder og verktøy i folkeforskning på skolehage og urbant landbruk
Hvordan kan dyrking av squash, utendørs utstillingsproduksjon og jordsansing bidra inn i folkeforskningen? Skolehager og urbane landbruksområder er unike samlingspunkt for fagmiljøer innen utdanning, forskning og fritidspublikum. Med eksempler fra VitenEnga, Vitenparken Campus Ås sitt folkeforskningslaboratorium, vil Elise fortelle om metodeutvikling og testing av analoge og digitale verktøy i hagen, inspirert av både naturvitenskap, samfunnsfag og kunstfeltet.
Elise Matilde Malik har bachelor i kunsthistorie (UiO), master i museologi (UiO) og årsenhet i landbruksfag (INN). Hun har jobbet på Vitenparken Campus Ås i et lite tiår, særlig med forskningskommunikasjon, formidling og utstillinger. For øyeblikket driver hun med en nærings-PhD og undersøker kunstneriske og naturvitenskapelige jordutstillinger fra et sansemuseologisk perspektiv.
Samtale med spørsmål fra salen
med Elise Matilde Malik, Anna Wessman og Eva Dagny Johansen
Lunsj: kl 1145-1245
Bolk 2: Demokrati
Moderator: Marte Spangen, Kulturhistorisk museum
Innledning ved Harald Fredheim:
Fra "crowdsourcing" og "citizen science" til folkeforskning innen museer: Et kritisk blikk på digital fornying
Frivillig engasjement i museumsarbeid er ikke nytt. Det er derfor kanskje ikke overraskende at museer og kulturarvsorganisasjoner verden rundt har eksperimentert med digitale løsninger som har opphav i "crowdsourcing" og "citizen science" for å engasjere nettbrukere i diverse oppdrag. Det er likevel viktig å være oppmerksom på hvordan de opprinnelige motivasjonene bak disse digitale løsningene legger til rette for forhold mellom oppdragsgiver og oppdragstaker som ikke alltid er forenlige med museenes motivasjoner og hensikter. Denne presentasjonen retter fokus mot hva vi vet om deltakerne og deltakernes opplevelser av folkeforskningsprosjekter, med den hensikt å motivere museer som er interesserte i folkeforskning til å forsikre seg om at nye folkeforskningsinitiativ er designet med deltakernes opplevelse i tankene.
Harald Fredheim er førsteamenuensis i museumsstudier ved Universitetet i York. Han er utdannet arkeolog og konservator og skrev doktorgradavhandling om frivillig engasjement i bevaring av kulturminnesteder i Storbritannia. Som del av dette prosjektet vurderte han diverse folkeforskningsinitiativ med fokus på kulturarv i museer og andre kulturarvorsganisasjoner. Harald har også drevet forskning på blant annet samtidssamlingsprosjekter på museer i Storbritannia og kreative metoder innen samlingsdokumentasjon.
Metallsøking i Norge: et grasrotdrevet folkeforskningsprosjekt?
For arkeologer i mange europeiske land er metalldetektorister en av de mest synlige gruppene med frivillige bidragsytere til forvaltningen og forskningen. I motsetning til en rekke andre grupper har utgangspunktet sjelden vært at de har blitt invitert inn og ønsket velkommen av et samlet fagfelt. Detektoristene har snarere forventet og krevd sin plass, helt til de har fått den. I denne presentasjonen vil jeg kort skissere metallsøkingens historie og utvikling i Norge og diskutere hva vi kan lære av detektoristenes inntog og aktive deltagelse kulturminneforvaltningen.
Irmelin Axelsen er postdoktor i CULTcrime-nettverket ved Kulturhistorisk museum. I doktorgradsavhandlingen fra 2021 så hun blant annet på relasjonen mellom arkeologer og metalldetektorister i Norge og hvordan både det forholdet, og metallsøking som hobby, har utviklet seg over tid.
Demokratisering av kvensk/norskfinsk kulturarv – samarbeid som strategi
Å kunne aktivisere og kontekstualisere kulturarv sammen med frivillige organisasjoner og aktører, er i Varanger museum et viktig utgangspunkt for å etablere en plattform der bl.a. overføring av kunnskap og utprøving av kulturelle uttrykk knyttet til regionens minoriteter kan finne sted. I museets formidling kan samarbeid være avgjørende for å videreføre kunnskapsteknikker som ansatte i museet ikke kan og/eller har tid til å lære seg, særlig i DKS-aktiviteter rettet mot barn og unge som skal sikre gruppen tilgang til kvenske/ norskfinske kulturuttrykk. Ved å koble sammen ressurser i museet med ressurser i lokalsamfunnet, åpnes det nye mulighetsrom der kunnskapsprosesser kan skapes, sirkulere og nyttiggjøres på andre måter. Samarbeid blir på denne måten viktig for å kunne utvikle museets praksis, men samtidig er dette ikke en friksjonsfri strategi for museet da det fører med seg ulike krav, forventninger, behov og forståelser. I dette innlegget tar jeg for meg noen av spenningene som oppstår når flere aktører og stemmer kommer sammen for å formidle kulturarven til den nasjonale minoriteten kvener/norskfinner.
Gyrid Øyen er forsker ved Varanger museum og har en doktorgrad fra UiT – Norges arktiske universitet om kvensk kulturarv og museumsformidling. Hun har tidligere arbeidet som formidler ved Grenselandmuseet og ved Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og undervist ved UiT i blant annet kulturarv knyttet til urfolk og minoriteter.
Samtale med spørsmål fra salen
med Irmelin Axelsen, Gyrid Øyen og Harald Fredheim
Kaffepause 20 min
Bolk 3: Medvirkning
Moderator: Marianne Løken, Østfoldmuseene
Innledning ved Torhild Skåtun:
Vitenskap, identitet og tilhørighet: Hvordan kan samskapende designprosesser styrke forståelse for museum og samfunn
Denne presentasjonen belyser et samarbeid mellom museets fagfolk og to ungdommer. Vi planla og arrangerte et samskapingsverksteder med barn, ledet av de to unge. Jeg spør hvordan museer kan tilrettelegge for at unge kan innta aktive roller i utvikling av museumsaktiviteter og hvordan trekke unge mennesker inn i forskningsprosjekter på likefot.
Torhild Skåtun er museumspedagog ved Norsk teknisk museum, er opptatt av museenes samfunnsrolle, deltagende praksiser og museene som rom for læring på tvers av kunnskaper og generasjoner. I fjor ferdigstilte hun sin doktorgrad i museologi med tittelen "Science,Iidentity and Beloingin – Engaging through co-desing with younger pople at a scine ce musuem: aqualitative study of process".
innrás - utstillingsarbeid med ung medvirkning som pedagogisk verktøy
Hvordan legge til rette for at elevers deltakelse i lokalhistorisk utviklingsarbeid skal endre ungdommens holdninger til museer og samtidig gi økt læring? Østfoldmuseene - Halden Museum slapp høsten 2023 en 3.klasse ved Halden videregående løs i museets magasiner og arkiv. Elevene fikk i oppgave å lage deler av en utstilling med industri som tema. Gjennom to uker valgte de gjenstander og illustrasjoner, skrev tekster og lagde design. Resultatet blir å se på "Halden Kan - fabrikk & folk" med åpning 8. juni, men nådde vi egentlig målene vi satt oss om holdningsendring og økt læring?
Johnny Nilsen er lærerutdannet med 30 års pedagogisk erfaring. Jobber for tiden som museumspedagog for Østfoldmuseene - Halden Museum, med ansvar for prosjekt "innrás" og utstillingen "Halden Kan - fabrikk & folk".
Dialogarbeid ved Interkulturelt Museum
Siden oppstart på 90-tallet har Oslo Museums avdeling Interkulturelt Museum arbeidet etter prinsippet «ikke om meg, uten med meg». Ulike prosjekter har ulike former for medvirkning og grad av overføring av kontroll til de involverte deltagere. Annelise deler erfaringer fra museets arbeid med ulike dialogmetoder.
Annelise Rosemary Bothner-By er førstekonservator NMF og senior kurator ved Oslo Museums avdeling, Interkulturelt Museum. Utdannelsen hennes inkluderer interiørarkitektur, kulturhistorie og pedagogikk. Som stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) 2011-2015 undersøkte hun deltagelse og representasjon i utstillingsdesign.
Samtale med spørsmål fra salen
med Annelise Rosemary Bothner-By, Johnny Nilsen og Torhild Skåtun
Oppsummering av dagen og vegen videre
Ved Marte Spangen, Kulturhistorisk museum, og Marianne Løken, Østfoldmuseene
1600: Avslutning og vel hjem