Gjenstandskalender og funn - Side 2

Pilspissene, som er svært godt bevart, dateres til yngre steinalder, og ble funnet en sommerdag langs strandkanten av Tesse ved Byrtnes i Lom kommune i Oppland.

Den middealderske nøkkelen som ble funnet på Bygdøy kongsgård er svært godt bevart.

Kniven som ble funnet ved Raufjordodden i Bygdin i Vang kommune i Oppland er svært godt bevart.

Vektlodd av bly var i bruk fra folkevandringstid (fra ca. 400 e.Kr.) til middelalderen (til ca. 1300-tallet). Et slikt vektlodd inngikk i et sett med vektlodd av ulik tyngde.

I løpet av vikingtiden ble tusener av islamske sølvmynter, kalt dirhemer, lagt i jorden. Myntene stammer i hovedsak fra Russland, Østersjøområdet på Gotland, ved Birka og langs kysten av Tyskland og Polen. De islamske myntene representerer den første store importen av fremmede mynter til vikingtidens Skandinavia.

I november 2008 ble det med metallsøker funnet en kufisk dirhem på Bygdøy kongsgård i Oslo. Mynten er preget i Madinat al Salam i Irak år 242 e.H. (tilsvarende 856/7 e.Kr.)

I forbindelse med byggetiltak utenfor Ski sentrum i Akershus, ble det gjennomført en arkeologisk utgravning på gården Finstad Nordre sommeren 2008. Svært uventet var funnet av en kufisk dirhem.

Enestående funn av en liten mynt fra Lom i Gudbrandsdalen.

Vektloddet tilhører gruppen «Håkon den femtes messinghester» som er en heterogen gruppe middelalderske vektlodd av kobberlegering, og antas å være fra omkring 1300.

I mai 2008 ble det funnet en kufisk dirhem ved bruk av metallsøker på Nordby i Hurum. Mynten er preget under kalif Harun al Rashid (786-809 e.Kr.) i byen al-Muhammadiyyah (Ray i dagens Iran) sør for hovedstaden Teheran år 190 e.H. (tilsvarende 805/6 e.Kr.).

Spennen, fra Tomsbakken på Jarlsberg hovedgård i Tønsberg kommune, ble funnet med metallsøker i løsmassene i et anleggsområde i traseen til den nye Vestfoldbanen.

I middelalderen var ingen utenlandske myntslag var mer utbredt i Norge enn engelske sterlinger.  

Flotte funn fra jernalder og middelalder.

En vinterdag i 2009 ble det gjort et spektakulært myntfunn av en romersk sølvmynt i nærheten av Norderhov kirke i Ringerike kommune i Buskerud. Mynten er preget under keiser Marcus Aurelius i år 169 e.Kr..

I november 2007 ble det funnet tre fragmenter av kufiske sølvmynter med metalldetektor i en åker i nærheten av gården Huseby Vestre i Rygge kommune i Østfold. I tillegg til myntfragmentene ble det også funnet en avhugget sølvbit, samt et vektlodd av bly. Myntfragmentene representerer tre generasjoner Abbaside kalifer.

På tampen av metallsøkersesongen kom det inn et funn som utmerker seg på flere måter: En penning preget i Magnus Lagabøtes navn. Disse penningene avspeiler den store myntreformen som ble gjennomført under lovgiverens kongstid.

I juni 2010 ble det funnet en pilspiss av jern med metallsøker i et beite- og småskogområde på Vestad Nedre i Ringebu kommune i Oppland.

Bemerkelsesverdig remendebesalg fra jernalder eller middelalder funnet med metallsøker i dyrket mark i 2010.

Denne fine spennen fra folkevandringstiden ble funnet med metallsøker i dyrket mark ved Nordrum i Ringebu kommune i Oppland i 2010. I Tujord ble det også funnet en liten, tynnskallet, oval spenne.

Denne flotte vikingtidsspennen ble funnet med metalldetektor i dyrket mark ved Bjørke Søndre i Sør-Fron kommune i Oppland sommeren 2010. På det  samme jordet ble det også funnet et blomsterformet pyntebeslag, samt en vikingtidsøks.

Merovingertid (ca. 550-800 e.Kr.) er perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, oppkalt etter den frankiske høvdingslekten merovingerne. I overgangen fra folkevandringstid til merovingertid skjer det et kulturhistorisk skifte med endringer både i stil, gravskikk, språk og bevæpning.

Blymerket, som ble funnet med metallsøker i dyrket mark på Huseby Store i Fredrikstad kommune i Østfold i 2009, er en vareplombe. I nærheten av vareplomben ble det også funnet en stylus av jern. Både vareplomben og stylusen lå i pløyelaget.

Ismail ibn Ahmad (892-907 e.Kr.), sølvdirhem 902/3 e.Kr., 0,867 gr. 

I 2009 ble en liten kvadratisk terning av bly, samt en liten konisk spenne av kobberlegering funnet i Eidsvoll kommune i Akershus. Terningen ble funnet i dyrket mark mellom Frilset negarn og Bråeng gård mens spennen ble funnet i nærheten av en gravhaug ved Fremmin med  vårliengen.

Merovingertidens kvinnegraver er ofte lett gjennkjennlig på grunn av deres smykker. Den koniske spennen som ble funnet på Huseby Store i Fredrikstad kommune i Østfold  er karakteristisk for kvinnegravene i første del av merovingertiden.

Ved gården Åslund i Lunner kommune i Oppland ble det funnet et leddbissel av jern med metallsøker ca. 25-30 cm ned i bakken i 2010.

Seglstampen, som ble funnet på Kråkstad prestegård i Ski kommune i Akershus, er tilnærmet sirkulær og har form som en helt flat skive med grunt segl. Det er ikke lenger spor etter hempeanordning, ring eller skaft på baksiden.

Små, runde, koniske spenner ble ofte nedlagt som gravgaver i kvinnegraver i merovingertiden. I 2010 ble en slik spenne funnet med metalldetektor ved Modum prestegård i Modum kommune i Buskerud. Spennen, som er av kobberlegering, lå ca. 10 cm under markoverflaten i nærheten av en tidligere registrert gravhaug.

Pilspissen som ble funnet i Øyangen i Vang kommune i Oppland viser at områdene ved Øyangen var et attraktivt område allerede i steinalderen, siden skiferspisser av denne typen kan dateres tilbake til yngre steinalder.

Spennen som ble funnet ved Frøbergsberget på Frøberg i Hamar kommune i Hedemark er en såkalt korsformet spenne. Spennen ble funnet med metallsøker i skogsterreng, ca. 10-15 cm under markoverflaten høsten 2011.

Tyngden som ble funnet på Dagfinrud i Nord-Odal kommune i Hedmark er trolig et vevlodd mens den lille spretten som ble funnet på et jorde ved gården Hebæk i Ski kommune i Akershus i 2009 har trolig vært brukt i halslinningen på skjorte eller serk.