Arbeidsdeling
Tradisjonelt var det en arbeidsfordeling mellom kvinnene som spant og farget ullgarnet, og mennene som vevde stoffet. Ettersom deres sosioøkonomiske system begynte å forandre seg, begynte Mi’dan-folket å kjøpe stoffene fra beduinene som besøkte dem flere ganger i året, i stedet for å veve dem selv. Kvinnene broderte disse stoffene, og solgte de ferdige teppene tilbake til beduinene, som i sin tur solgte dem videre til folk som bodde lengre borte.
Veve- og broderiteknikk
Alle våre bryllupstepper, med unntak av ett, er laget av et rødbrunt ullstoff (kypertbinding, eller twill) med brodert mønster. I de fleste tilfellene er det rødbrune bakgrunnsstoffet nesten helt skjult av kraftige, tette broderier. Det er imidlertid noen unntak der stoffets bakgrunnsfarge er brukt bevisst som en del av det dekorative uttrykket. Vevstolen bestemte stoffets bredde. Det ble vevd to like lengder av stoffet. Kvinnene broderte de to lengdene, og sydde dem sammen på den ene langsiden til et stort teppe. Sømmene ble så skjult med broderi.
Broderiene er utført i kjedesting med en «heklenål» som holdes med en hånd på oversiden av stoffet, mens den andre hånden holder en eller flere broderitråder av forskjellige farger på undersiden. «Heklenålen» blir stukket gjennom stoffet og så trukket tilbake til forsiden gjennom en ventende løkke med en tråd av ønsket farge.
Motiver
Våre tepper har en langsgående brodert bord på hver lengde som er delt i store ruter. Innenfor disse rutene er det gjerne brodert en stor blomst eller et diamantformet sentralmotiv omkranset av mengder av blomster eller andre naive motiver: en blanding av det realistiske og det fantasifulle, og det geometriske og det figurative. Vårlandskapet med en overflod av vann, blomster, fugler, insekter og smådyr er kilden til inspirasjon for motivene. Husdyr som hester og kameler som Mi’dan-folket kjenner godt brukes også ofte som motiver. Noen ganger avbildes også arkitektoniske motiver, som moskeer og hus, og bruksgjenstander som vaser. De to sammensatte delene av et teppe skal være symmetriske. Teppene er frodige og fargerike, i kontrast til monotonien i ørkenlandskapet omkring.
Mi’dan-folkets leveområde
Mi’dan-folket bodde på flytende øyer i et sumpland som var skapt av de slyngende vannveiene i landområdet mellom Eufrat og Tigris, som omtrent tilsvarte oldtidens Babylonia i Sør-Irak. Området hadde et unikt økosystem med våtmarker der et utall av fugler, insekter, smådyr og det fryktede villsvinet bodde. Gjennom høsten og vinteren kom i tillegg mengder av trekkfugler langveisfra til disse frodige områdene. I kontrast til den grå ørkenen omkring, ble disse vidstrakte våtmarkene kalt «paradis». Opptil omtrent 1968 bodde Mi’dan-folket isolert fra resten av Irak. Når det var nødvendig, og det var nokså sjeldent, kunne noen oppsøke de nærmeste byer. Deres hovedkontakt med verden utenfor var gjennom beduinene, som besøkte dem hver vår på leting etter grønne beitemarker til husdyrene sine. Til gjengjeld fikk Mi’dan- folket varer og mat som det ellers ville ha vært vanskelig å få tak i.
Historien og framtiden
Det er faktisk mulig at det var beduinene som først brakte teppene ut av regionen de var produsert i. En annen teori er at en eller flere personer fra Mi’dan-folket på besøk til en stor by kanskje kan ha solgt sine tepper for å finansiere hjemreisen. Det sies også at på slutten av 1960-tallet var det en tilfeldig omreisende som oppdaget teppene på et marked i Beirut. Han skal ha blitt såpass interessert i teppene at han bestemte seg for å finne ut hvor de kom fra. Historien forteller at denne personen senere hevdet at teppene var laget av Kurdere som levde i et område fjernt fra Mi’dan-folkets hjemsted.
Gradvis kom flere og flere tepper på markedet. Teppene ble etter hvert en ettertraktet turistvare, og slik ble deres egentlige opphavssted kjent. Imidlertid tjente ikke Mi’dan-folket særlig mye på sine tepper, på tross av turistenes etterspørsel. Teppene ble isteden en innbringende vare for de som opererte som mellommenn mellom Mi'dan-folket og teppeselgere i de større byene.
I tillegg til at deres teppekunst ble vidt anerkjent, opplevde Mi'dan-folket dramatiske forandringer i sin livssituasjon. Store infrastrukturelle endringer ble nemlig igangsatt i områdene som tidligere hadde vært deres hjemsted. Etter Gulf-krigen i 1991, som hevn for en feilslått shia-opprør, startet Saddam Hussein et aggressivt program for å lede vannet fra Eufrat og Tigris utenom sumpene. De fleste som levde i dette området, inkludert Mi'dan-folket, tilhørte nemlig Shia-retningen innen Islam. Lengre oppe i elvene bidro Tyrkia også til uttørringen ved å konstruere flere demninger. I sumplandet ble det bygget diker for å holde vannet kunstig tilbake. All denne uttørringen av sumplandskapet hadde en ødeleggende virkning for Mi’dan folkets produksjons-system og levemåte. Til slutt ble de tvunget til å flytte vekk fra regionen.
Etter 2003 da USA invaderte Irak, ble dikene revet og vannet kunne flyte som før. Å gjenopprette det tidligere økosystemet vil imidlertid ta mange år, og man kan nesten ikke forestille seg at det nå spredte og hardt prøvde Mi’dan-folket noen gang vil returnere til sine tidligere områder, eller, for den saks skyld, kunne gjenoppta sin tidligere felles livsform og teppeproduksjon. Vi er heldige som har et utvalg av deres tepper i våre samlinger som kan minne oss om hvordan Mi'dan-folkets liv engang var da de fortsatt levde i «Paradisets Hage».
Galleri
Kilder
- Rajab, Jehan S.: A glimpse of the marshes and the Marsh Arabs, Tareq Rajab Museum, Printwell printing press (L.L.C.), Dubai 2003
- Daumas, Henri: Kilims de Mésopotamie. Triff, Galerie des Arts Textiles, Paris 1979
- https://en.wikipedia.org/wiki/Marsh_Arabs [Lest 9. desember 2015]
Motiver
Utsnitt med eksempler på typiske motiver i Izar-tepper; arkitektoniske elementer, geometriske figurer, blomster, menneskefigurer, dyr o.l.
