Åkerspennen har ikke bare en helt spesiell plass i norsk arkeologi; den er også kjent for arkeologer langt utenfor Norges grenser. Helt siden den ble funnet i 1868 har Åkerspennen vært viktig for tolkninger av hvordan samfunnet og kontakter utad var i Norge i tiden før vikingtiden. Men hva er Åkerspennen for noe egentlig, og hva er historien rundt funnet?
Et av de mest spennende funn fra gravfeltet på Veien er en mer enn to tusen år gammel sikkerhetsnål. Men sikkerhetsnålen ble da oppfunnet 10. april 1849? Neida, nålen som skal omtales her lå i en grav fra den eldste del av jernalderen.
Om konserveringen av de siste seks gjenstandene fra Oseberg etter 50 år nedsenket i vann
I årene 1904 til 1913 ble hundrevis av tregjenstander fra Osebergfunnene konservert med forskjellige metoder, alt etter graden av nedbryting. Skipet av eik og et lite antall andre gjenstander av eik, furu, barlind og ask ble langsomt tørket ut da de hadde tålt oppholdet i graven ganske godt. De fleste gjenstandene av andre treslag var så nedbrutte at de måtte behandles med alunsalt – bortsett fra seks gjenstander. Disse ble ikke behandlet før på midten av 1950-tallet. Hvordan kunne det ha seg? Hvordan ble de behandlet? Og hvordan gikk det med dem til slutt? Dette er historien om konserveringen av disse gjenstandene, og om det sørgelige utfallet for en av dem, dyrehodestolpen som kan minne om en drage, også kjent fra actionfilmen Gåten Ragnarok.
Masken er fra Kasai som i dag er en av 26 regioner i Den demokratiske republikken Kongo. Befolkningen i dette området omtales som Kuba. Kuba er et sentralafrikansk kongedømme som hadde sin storhetstid i perioden mellom 17.–19. århundre og dermed før deres område ble kolonialisert av Belgia (1885–1960).
Kulturhistorisk museums myntkabinett har i sin samling flere hundre mynter fra Iran. Myntene består hovedsakelig av sølvmynter og dekker 2500 år av iransk mynthistorie. Myntene er fra ulike perioder og strekker seg i tid fra Akamenide-dynastiet (ca. 550-330 f.Kr.) frem til slutten av Sassanide-dynastiet (224-651 e.Kr.)
Noen ting ved menneskets tilværelse kan se ut til å være like til alle tider. Gleden over det vakre og skinnende er en slik ting. I vår tid har vi mye slikt å glede oss over – gull, sølv og edelsteiner, for å nevne noe. Men allerede i steinalderen fant menneskene frem til materialer som kunne brukes til vakre smykker som var egnet til å gjøre inntrykk på omgivelsene. Rav var et slikt stoff.
Arkeolog Line Hovd gjorde en uvanlig oppdagelse da hun var på jobb høsten 2015. En ring av gull skilte seg fra de mørke jordmassene. Ringen forteller en historie om troskap, magi og redselen for sykdom og galskap i middelalderen.
Høsten 2014 kom et unikt funn for dagen i Reinheimen nasjonalpark. Sommeren hadde vært lang og varm. Snømassene i fjellet var stadig minkende og den gamle isen hadde begynt å smelte. Det brearkeologiske sikringsprogrammet i Oppland var i høy beredskap. Etter å ha ligget beskyttet inne i isen i århundrer ble en ski gradvis eksponert. Arkeologene var på plass.
Madonnaskulptur fra middelalderen med uvanlig hodeplagg
Da jeg for noen år siden arbeidet med en katalog over alle museets bemalte middelalderskulpturer, dukket det opp en skulptur som utfordret både fantasi og kunnskap. Jeg tenker her på en madonnafigur som kom inn til museet i 1878 fra Lisleherad kirke i Telemark. Den gamle kirken var revet i 1873, og ny kirke bygget. Madonnaen hadde blitt tatt vare på av en lokal bonde, og sognepresten sørget deretter for at den ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling i Christiania (C8737).
Nylig ble en uvanlig lang flintdolk fra Grude på Jæren levert tilbake til Kulturhistorisk museum, etter et 25 år langt opphold i Stavanger. Hadde den kunnet fortelle, ville dolken fra Grude snakket om sverd, og om den gang bronsen kom til Skandinavia.
I 2014 anskaffet Kulturhistorisk museum 21 tepper brodert av Mi’dan-folket (Ma'dan) som bodde i sumpområdene i Sør-Irak. Teppene, som kalles Izar på arabisk, er kjent som bryllupstepper, fordi jenter begynte å brodere dem i ung alder for å ha dem i sine brudekister.
I 1924-1925 ble det pløyd opp et stort offerfunn på gården Vestby på Hadeland. Siden år 2000 har denne begivenheten vært tema for friluftskuespillet Bronsebukkene, der Ragna, jenta som fant de spektakulære gjenstandene, spiller hovedrollen. Man kunne like gjerne lagd teater om de to merkelige bukkefigurene, som på 500-tallet f. Kr. ble gravd ned i jorda sammen med noen helt usedvanlige smykker.
