Sølv som verdimåler
På begynnelsen av vikingtiden, omtrent samtidig som at Frankerriket går over fra gullmyntstandard til sølvmyntstandard, er sølvet i ferd med å bli den dominerende verdimåler også i Norden.
De kufiske myntene inngikk, sammen med betalingsringer, barrer og hakkesølv, i den mengden betalingssølv som sirkulerte i Norden i vikingtiden.
Funnene viser tydelig at de kufiske sølvmyntene ikke skilte seg ut fra andre sølvstykker. Sølvmyntene forekommer hyppig sammen med andre former for betalingssølv. Myntene er både halverte og fragmenterte i enda mindre biter, og imitasjoner ble akseptert like gjerne som ekte mynter.
På myntene kan man se merker som viser at de gamle nordboerne undersøkte myntenes lødighet meget nøye. Flere mynter er således gjennomstukket eller skåret i kanten.
Samanidene
Ikke overraskende stammer omtrent halvparten av alle islamske mynter funnet i Norden fra samanidenes periode (819-999), hvorav halvparten av myntene er hele mynter og resten består av fragmenter med ulik vekt.
I Sverige er det funnet ca. 50 000 samanidiske sølvmynter. De fleste av myntene er funnet på Gotland. Samanidiske sølvmynter utgjør det yngste av dirhemfunnene i Skandinavia, noe som er til stor hjelp ved datering av det arkeologiske funnmaterialet fra vikingtiden.
Tidligere funn av kufiske mynter i Halden
I årene 1841-42 ble det funnet to hele kufiske sølvmynter fra dagens Irak på Os kirkegård i Halden. En omayyad dirhem preget i Wasit i år 742 e.Kr., Vekt: 2,38 gr., og en abbasidisk dirhem med hempe preget i Madinat al Salam (Bagdad) i år 835 e.Kr. Vekt: 3,33 gr. På samme sted ble det i 1849 også funnet en sølvring med en løst påheftet bøyle. Vekt: 171 gr.
Hele mynter
Det er svært bemerkelsesverdig at fire av fem mynter funnet i Halden er hele mynter da omtrent halvparten av alle kufiske mynter funnet i Norden er fragmenter. I tillegg representere myntene de tre viktige perioder i islamsk historie: omayyadene, abbaisdene og særlig samanidene.
Det arabiske omayyadedynastiet hersket i perioden 661-750 med hovedsete i Damaskus i Syria, og ble etterfulgt av abbasidedynastiet (750-1258) som flyttet rikets politiske og administrative sentrum til Bagdad i Irak. Samanidedynastiet (819-999) var et persisk dynasti i Sentral-Asia med hovedseter i Bukhara, Samarkand og Herat. De gjenopplivet persiske tradisjoner og språk etter den islamske erobringen av Iran.
Funnet av:
Christian Wagne