Korsformet spenne av kobberlegering (C58200)
Dette er en spennetype som er typisk for folkevandringstid, dvs. fra ca. 400-550/600 e.Kr. I dette tidsrommet er slike spenner vanlig i hele den vestlige delen av Skandinavia, Nord-Tyskland, Nederland og England. Spennetypen må ha vært populær, da det er funnet over 600 korsformete spenner bare i Norge. Spennen fra Frøbergsberget er svært godt bevart. Både jernnålen og deler av spiralfestet på baksiden er intakt.
Hodeplaten har dekor i form av en punktsirkel. Knoppene er mangekantet med flat bakside, og bøylen er jevnbred med en nedsenket, langsgående linje i midten. Foten er kantet fra øverst ved bøylen, og dette partiet avsluttes med to tverrgående riller nederst mot hodet. Dyrehodet har spisse ører og brede, markerte nesebor. Bøylen og foten har hul bakside.
Funn av spenner og andre smykker fra jernalderen stammer som regel fra gravfunn, og dette gjelder også de korsformete spennene. Avdøde har vanligvis hatt på seg smykkene da hun eller han ble begravet. De fleste spennene kommer fra kvinnegraver, men de har også i noen tilfeller vært brukt av menn. På bakgrunn av arkeologiske undersøkelser av graver fra folkevandringstid, er det mulig å utrede hvordan spennene har vært brukt:
Mens menn vanligvis nøyde seg med én spenne, benyttet kvinner ofte et par sammen. Dette skyldes trolig tidens kvinnedrakt, en slags ermeløs kjole eller tunika, som måtte festes ved skuldrene ved hjelp av spenner eller nåler. Det er også relativt vanlig at kvinnene har benyttet tre korsformete spenner, og da er det som regel festet én ved hver skulder, og én spenne i midten foran på brystet. Når det gjelder korsformete spenner som kommer fra mannsgraver, ser det ut til at spennen har vært brukt til å holde en kappe sammen foran på brystet.
Funnet av:
Jan Lyse