Gjenstanden er tilnærmet lik R.576, men forskjellen på leddenes lengde er mindre i forhold til typeeksempelet i Olaf Ryghs Norske Oldsager, og ringenes bredde er større. Bisselet er noe korrodert, men er ellers svært godt bevart.
Hesteutstyr er forholdvis vanlig i yngre jernalder, spesielt i vikingtidsgraver, og Oppland er et av fylkene med flest funn av bisler fra vikingtiden (ca. 800-1030). Bisler er den typen hesteutstyr som er aller vanligst, men seletøybeslag, hovbeslag eller isbrodder, stigbøyler, sporer, sledekroker, saler og høvrebeslag er også funnet i graver fra denne perioden. Det kan forekomme fra ett til fem bisler i én grav. Antallet har sannsynligvis å gjøre med den begravede personens status og posisjon. Det er i mannsgravene disse gjenstandene vanligvis opptrer, men hesteutstyr har også vært plassert i noen kvinnegraver. I flere av de rikeste gravene fra vikingtid er det for øvrig funnet hesteskjelletter. Å plassere en eller flere hester, eller hestehoder, gjerne med seletøy, i "stormannsgraver" er en skikk som i skandinavisk sammenheng kan spores tilbake til rundt 600 e.Kr. Dette tyder på at hester ikke bare må ha vært viktige i forbindelse med ferdsel og arbeid, men at de også har spilt en sentral rolle i den førkristne troen.
Det er vanskelig å datere bisler fordi de har en form som holder seg lik i svært lang tid. Bisselet fra Åslund gård dateres imidlertid til yngre jernalder (ca. 550-1050 e.Kr.)
Funnet av:
Pål Arne Johansen