Fra Madinat Balkh til Fredrikstad

I november 2008 ble det funnet et fragment av en kufisk mynt med metallsøker på Onsøy i Fredrikstad. Dirhemen er preget i Madinat Balkh i det nåværende Afghanistan i regjeringstiden til den berømte abbasidiske kalifen Harun al Rashid ca. 800 e.Kr.

Harun al Rashid (786-809 e.Kr.), sølvdirhem ca. 800 e.Kr., 0,784 gr. Bildet til venstre viser myntfragmentets advers mens bildet til høyre viser myntens revers. Foto: KHM/UiO.

Balkh er Afghanistans eldste by. Indoiranske stammer bosatte seg her mellom ca. 2000-1500 f.Kr. I dag er det meste av byen i ruiner, men var i antikken hovedsete for zoroastrismen. Byen ble kalt  "Byenes mor" av araberne.

Handel

Til tross for at sølv ikke ble produsert i Skandinavia i vikingtiden, indikerer funn av sølvgjenstander fra denne perioden at vikingene hadde tilgang til sølv enten gjennom handel eller ved plyndring. Sølv spilte en særlig viktig rolle i tilknytning til fjernhandelen. I likhet med områdene som de kufiske myntene stammer fra foregikk det to typer handel i vikingtiden. Den lokale handelen har sannsynligvis foregått som byttehandel mens fjernhandelen dvs. luksushandel og internasjonal handel, har foregått med sølvmynter og andre typer betalingsmiddel i sølv. I samanidenes maktområder, særskilt i området omkring elvene Volga og Kama i det nåværende Russland hvor Volga-bulgarene styrte, foregikk den lokale handelen hovedsakelig med lokale kobbermynter, og den internasjonale handelen med sølvmynter.

Sølv som betalingsmiddel i vikingtiden

Kufiske mynter funnet i Norge og i Skandinavia inngår ofte sammen med andre typer betalingsmiddel som ringer, barrer og hakkesølv. Mye tyder på at myntet sølv ble foretrukket som betalingsmiddel framfor umyntet sølv fordi sølvets finhet var garantert med myntene. Vi ser likevel at flere av myntene er probert, gjennomstukket eller skåret i kanten, noe som viser at myntenes lødighet ble nøye undersøkt.

De kufiske myntene ble også fragmentert og brukt som skillemynt. Halverte og fragmenterte sølvmynter forekommer i skattefunn og andre typer funn i hele Skandinavia. Hakkesølv og ekstremt fragmenterte mynter er et tegn på at myntene ble sidestilt med andre typer sølv som betalingsmiddel. Andelen av fragmenter som er funnet i skattefunn er en indikasjon på den økonomiske utviklingen i områdene skattefunnene stammer fra. På Gotland er for eksempel en tredjedel av alle kufiske mynter som er funnet fragmenter. Noen ganger indikerer en mynt eller et myntfragments størrelse i et funn datidens økonomiske nivå i landene myntene er funnet i. Det er også funnet imitasjoner av kufiske mynter i Norden. Disse ettermyntningene ble akseptert på lik linje med ekte mynter. De var nemlig av godt sølv, og det var det viktigste.

Kufiske dirhemer utgjør den største andelen av sølv funnet i Skandinavia i vikingtiden. Myntene skriver seg fra til sammen omtrent 40 pregesteder fra 15 ulike land, fra Nord-Afrika og Spania i vest til Transoxiana og Afghanistan i øst. Sølvet kom opprinnelig fra rike sølv miner i Transoxiana, hovedsakelig fra Usbekistan, Tadjikistan og Afghanistan, samt fra nord-øst Iran. Ikke fra arabiske land.

I tillegg til sølvmynten ble det også funnet en glassperle, samt to spenner fra vikingtiden.

Funnet av:

Per Kristian Bjor

Av Houshang Khazaei og Camilla Haugan
Publisert 15. jan. 2013 12:55 - Sist endret 1. juni 2022 09:25