Kufisk mynt fra Manvik

I løpet av vikingtiden ble tusener av islamske sølvmynter, kalt dirhemer, lagt i jorden. Myntene stammer i hovedsak fra Russland, Østersjøområdet på Gotland, ved Birka og langs kysten av Tyskland og Polen. De islamske myntene representerer den første store importen av fremmede mynter til vikingtidens Skandinavia.

Vi kaller disse sølvmyntene for kufiske mynter etter skrifttypen, som skriver seg fra Kufah i Irak. Myntene er forsynt med preg som utelukkende består av innskrifter, hovedsaklig sitater hentet fra Koranen og andre religiøse tekster. I tillegg er de forsynt med opplysninger om myntherre, myntsted og pregeår. Disse faktaopplysningene gjør kufisk mynt særdeles godt egnet til datering i arkeologisk kontekst.

Strømmen av mynt til Skandinavia begynte for alvor omkring midten av det 8. århundre og varte til midten av det 10. århundre. Vikingene seilte inn på russisk område langs elvene Dvina, Dnepr, Don og Volga. Her kom de i kontakt med muslimske handelsmenn, Volgabulgarer, khazarer, tyrkiske stammer og samanider ved Det kaspiske hav.

Kufisk sølvdirhem fra Manvik funnet i 1994 (advers), samt fragment av kufisk sølvdirhem fra Manvik funnet i 2009 (revers), preget av Harun al-Rashid (786-809 e.Kr.). Foto: KHM/UiO.

Perforering og fragmentering

En del kufiske mynter som er funnet i Norge har spor etter sekundær behandling som fragmentering (som vist på bildet til høyre), perforering (som vist på bildet til venstre), hempeplassering, nicks og grafitti. Halvparten av alle myntene funnet i Norge er fragmenter. Disse er for det meste regelmessig oppdelt. Dette indikerer at fragmentering av kufiske mynter i vikingtiden skjedde ved betaling i sølv etter vekt. Ved perforering eller hempeplassering mener man at myntene er blitt konvertert fra betalingsmiddel til smykker. Sekundære elementer som probemerke, bøying og påført hakk indikerer testing av gehalten i sølvet. Imitasjoner av kufiske mynter forkommer også i norske funn. De blir ofte funnet sammen med genuine mynter. Imitasjoner av mynter forekommer ofte når verdien av en mynt var vesentlig høyere enn metallverdien, noe som ofte var tilfellet.

Fragment av kufisk sølvdirhem fra Manvik funnet i 2009 (advers). Mynten er preget år 796/7 e.Kr. Vekt: 0,743 gr. Foto: KHM/UiO.

Harun al-Rashid

I november 2009 resulterte metallsøkning ved Manvik i Brunlanes (Larvik) i Vestfold kommune i ett nytt dirhemfunn. Mynten er et fragment av en dirhem som ble anvendt som betalingsmiddel fra begynnelsen av 700-tallet i det muslimske kalifatet. Dirhemen er preget under den berømte abbasidiske kalifen Harun al-Rashid, kjent fra "Tusen og en natt". Harun al-Rashid var kalif i Bagdad i perioden 786-809 e.Kr. Myntens pregested er al-Muhammadiyyah som ligger sør for Irans hovedstad Teheran. I år 762 e.Kr. skiftet den persiske oldtidsbyen Rayy navn til al-Muhammadiyyah til ære for den tredje abbasidiske kalifen Muhammad al-Mahdi (775-785 e.Kr.). Senere har byen på nytt fått navnet Rayy. Dirhemen er preget i år [1]80 e.H. (tilsvarende 796/7 e.Kr.)

Numismatisk tilhører dirhemen fra Manvik den tidlige abbasidiske utmyntningsperioden som fant sted mellom 750-833 e.Kr. Mynter fra denne perioden holder ofte høy teknisk standard, og vekten til hele mynter ligger på ca. 3 gr. Fragmentet fra Manvik veier 0,743 gram.

Funn av en hel dirhem

I nærheten av samme funnsted ble det i 1994 funnet en hel dirhem. I likhet med myntfragmentet er den både fra samme pregested, al-Muhammadiyyah, samt er preget under samme kalif, Harun al-Rashid. Denne dirhemen er fire år yngre enn førstnevnte med pregedato 192 e.H. (tilsvarende 807/8 e.Kr.). Mynten er perforert, altså gjennomhullet på hver side, noe som kan tyde på at den har hatt som funksjon å være en del av et smykkeledd. Dirhemen veier 2,628 gr. De to perforeringene gjør at vekten av mynten er noe mindre enn den teoretiske vekten, dvs. 3 gr. for tilsvarende hele dirhemer fra denne perioden.

Sjeldne funn

På samme jorde har det også blitt gjort andre funn, blant annet bronsespenner fra merovingertid på det ene gårdsbruket. Den ene spennen var konisk og den andre var fugleformet, og de er begge sjeldne i norsk kontekst. I tillegg ble det gjort funn av en del mindre gjenstander, mest fragmenter, fra senmiddelalder og overgangen til nyere tid.

Funnet av:

1994 Arne Schau

2009 Carl André Fronth

Av Houshang Khazaei og Camilla Haugan
Publisert 14. jan. 2013 14:47 - Sist endret 1. juni 2022 09:24