Gaute Reitan

• Berg-Hansen, Inger Marie; Hårstad, Silje; Granados, Tina Jensen; Reitan, Gaute; Romundset, Anders & Johannessen, Linnea Syversætre [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Enculturating Coastal Environments in the Middle Mesolithic (8300-6300 cal BCE)-Site Variability, Human-Environment Relations, and Mobility Patterns in Northern Vestfold, SE-Norway. Open Archaeology. ISSN 2300-6560. 8(1), s. 634–669. doi: 10.1515/opar-2022-0251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The coastal settlement in Middle Mesolithic (MM) Southeast Norway is generally described as a dynamic system of small, short-lived sites and large sites that were visited repeatedly over a long time. It has been suggested that in this period – compared to the preceding Early Mesolithic (EM) – an increased attraction towards the large archipelagos along the Norwegian coast, and their broad spectrum of both marine and terrestrial food sources, took place. This has, however, been debated. An important background for the discussion is the documented population influx and the abrupt shift in tool technology around 8300 cal BCE. The question remains whether this great social and technological upheaval was followed by a transformation or break in the environmental knowledge and changes in the ways of living, such as new human–environment relations, settlement systems, and mobility patterns. We propose that the continuous process of enculturation of the land and environment would have played a decisive role in the societal development. In this article, we therefore investigate details of site construction and mobility patterns, as well as the marking of the land by the establishment of settlement sites and exploitation of lithic raw materials on a larger scale. We concentrate our investigation on the on-site activity, site location, lithic raw material economy, and technological organisation, which brings renewed opportunities for discussing enculturation processes in the period. Our results document a diverse settlement pattern, as well as diachronic variation, suggesting an internal duality within the sociocultural development process in the area. The article presents the new results from the InterCity Vestfold project, situated by the Oslofjord west coast. Our data comprise a total of eight excavated and 69 surveyed sites from 4 municipalities. A strong isostatic land uplift caused continuous and rapid changes in the shoreline configuration and its nearby environments, in the Oslofjord area throughout the Mesolithic. To enable the discussion of human–environment relations, we therefore present a new relative sea level (RSL) curve, supplying detailed data on the shoreline development in the project area.

• Reitan, Gaute (2022). A Revised Chronology of the Mesolithic in Southeast Norway. I Olsen, Dag Erik Færø (Red.), The Stone Age Conference in Bergen 2017. Universitetet i Bergen. ISSN 978-82-8436-002-7. s. 183–227. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A chronological outline of the Mesolithic in southeast Norway was published by Egil Mikkelsen in 1975, dividing the Mesolithic period into four succeeding phases. Since then, this chronology has remained the main framework for arranging Mesolithic settlement finds, although with slight later adjustments. However, when Mikkelsen published his study, very few settlement sites had been excavated. This has now changed, as a large number of sites have been investigated in recent years. The data from these sites have dramatically raised the potential for studies into the chronological development in the region. However, the newly unearthed assemblages are in some cases difficult to fit into the established chronology. In this paper, the empirical foundation of the established Mesolithic chronology is reassessed, and it is concluded that the chronological scheme is due for a revision. Based on a high number of recently excavated sites and associated radiocarbon dates, a revised chronology of the Mesolithic in southeast Norway is suggested. It is claimed that six Mesolithic phases can be distinguished – three main phases (Early, Middle and Late Mesolithic), with each of them, in turn, divided into two sub-phases.

• Reitan, Gaute; Danielsen, Christina Fredrikke; Gummesson, Sara & Schülke, Almut (2019). Brunstad i Stokke, Vestfold - et bosettingsområde fra rundt 6000 f.Kr., med spor etter gjentatte besøk, grav og deponeringer. Viking. ISSN 0332-608X. LXXXII, s. 33–62. doi: 10.5617/viking.7115. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper presents the results from the archaeological investigation of two Mesolithic sites, lok. 24 and lok. 25, at Brunstad in Stokke, south of Tønsberg in Vestfold, Southeast Norway. At their time of use the two sites, separated only by a rocky outcrop, were situated by a cove on a small island in the archipelago of the Oslo Fjord. A total of c. 16,000 artefacts, predominantly of flint, were recorded, as well as c. 60 hearths. Radiocarbon dates witness to repeated stays on this island between c. 6400 and 5600 cal. BC. Towards the south lok. 24 was delimited by a small marsh, which also existed at the time when the Brunstad sites were inhabited. Four complete and two fragmented stone adzes found directly in the wetland, may indicate deliberate (ritual) depositions. The find of a decorated, broken sandstone plate from the northern edge of the wetland might strengthen such an interpretation. On lok. 25 an inhumation was uncovered. In a carefully stone-lined grave-pit, an adult individual had been buried with flexed hip and knees. The grave, dated to c. 5900 BC, is the first recorded Mesolithic grave in East Norway, and one of very few Mesolithic graves from Norway overall. The grave and traces of other ritual actions are discussed in relation to the settlement site as well as in a wider Scandinavian context.

• Schülke, Almut; Eriksen, Kristin; Gummesson, Sara & Reitan, Gaute (2019). The Mesolithic inhumation at Brunstad - A two-step multidisciplinary excavation Method enables rare Insights into hunter-gatherer mortuary practice in Norway. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. 23(February 2019), s. 662–673. doi: 10.1016/j.jasrep.2018.11.025. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Mesolithic burial from Brunstad, Vestfold, Eastern Norway, dating to c. 5900 cal BC, represents rare evidence of Mesolithic mortuary practice in Norway. While Mesolithic settlement finds are abundant in the region, evidence of mortuary ritual is virtually absent in the record. In this article we present the method and the results of the multidisciplinary excavation, on-site and in the laboratory. The challenging Brunstad find was excavated in two steps, and later reconstructed, involving osteology, 3D photogrammetry and conservation. Moreover, the burial is discussed in its local, regional and supra-regional context. While the inhumation of an adult individual in a flexed body position is rare in its regional context, it exhibits typical features known from Mesolithic graves in Scandinavia as well as from other parts of Europe. These include the shore-based island location and proximity to a settlement site, the body position, as well as certain features of mortuary ritual. In the light of Mesolithic mortuary practices in Scandinavia and the Baltic region, from where many Mesolithic graves are known, we suggest that Mesolithic hunter-gatherers in Eastern Norway and the Skagerrak region handled and disposed of their dead in various ways, some of which might not have left archaeological traces. We conclude that the Brunstad grave represents a distinct mode of burial at the time.

• Stokke, Jo-Simon Frøshaug & Reitan, Gaute (2018). Kvastad A2. Lokalitet med funn fra tidlig- og mellommesolitikum og dyrkningsspor fra mellom- og senneolitikum. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 375–407. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Stokke, Jo-Simon Frøshaug & Reitan, Gaute (2018). Krøgenes D7 og D10. To tidligneolittiske lokaliteter med flekkeproduksjon. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 309–323. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Stokke, Jo-Simon Frøshaug; Reitan, Gaute & Solberg, Annette (2018). Kvastad A1. To tidligmesolittiske aktivitetsområder med skivemeisel og -avfall. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 185–201. doi: %09https:/doi.org/10.23865/noasp.50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute & Solberg, Annette (2018). Krøgenes D1. En strandbundet lokalitet med strukturer og funn fra seinmesolitikum, tidligneolitikum og mellomneolitikum. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 325–349. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute; Sundström, Lars & Stokke, Jo-Simon Frøshaug (2018). Grains of Truth. Neolithic Farming on Mesolithic Sites. New Insights into Early Agriculture in Southeast Norway. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 547–565. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute & Solberg, Annette (2018). Krøgenes D5. En strandbundet lokalitet fra mellomneolitikum B med mulige spor etter produksjon av flintøks. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 351–364. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Mansrud, Anja; Eigeland, Lotte & Reitan, Gaute (2018). Krøgenes D2. Lokalitet fra seinmesolitikum med koniske kjerner, kulturlag og omfattende produksjon av nøstvetøkser. . I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 281–308. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Darmark, Kim; Johannessen, Linnea Syversætre; Reitan, Gaute; Stokke, Jo-Simon Frøshaug; Sundström, Lars & Viken, Synnøve (2018). Kvastad A4. En tidligmesolittisk lokalitet og en undersøkt kvartsåre. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 203–220. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve & Reitan, Gaute (2018). Naturvitenskap og ekspertanalyser. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 47–56. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2016). Mesolittisk kronologi i Sørøst-Norge - et forslag til justering. Viking. ISSN 0332-608X. 79, s. 23–51. doi: 10.5617/viking.3903. Vis sammendrag

  For mesolitikum i Øst-Norge ble det først i 1975 utarbeidet en egen kronologi basert på hjemlige funn. Dette kronologiske skjemaet har vært i bruk siden, om enn med visse justeringer etter seinere arkeologiske utgravninger. Imidlertid har deler av kronologien vært preget av store usikkerhetsmomenter, særlig omkring flere overgangsfaser. Nyere undersøkelser de seinere årene kaster nytt lys over disse overgangsfasene. I artikkelen drøftes grunnlaget for det etablerte kronologiske skjemaet. Nye og tidligere upubliserte utgravningsresultater presenteres og diskuteres, og et forslag til en ny kronologisk inndeling av mesolittisk tid lanseres.

• Reitan, Gaute (2014). Gunnarsrød 4. En liten heller med kulturlag fra nøstvetfasen. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 398–412.
• Reitan, Gaute (2014). Langangen Vestgård 7. En lokalitet med kokegrop fra seinmesolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 388–397.
• Reitan, Gaute (2014). Vallermyrene 3. En strandbundet lokalitet fra overgangen tidligneolitikum–mellomneolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 381–387.
• Reitan, Gaute (2014). Langangen Vestgård 4. Spor etter kort(e) opphold i seinmesolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 377–380.
• Reitan, Gaute & Fossum, Guro (2014). Gunnarsrød 2. En lokalitet med spredte funn fra overgangen mellommesolitikum–seinmesolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 361–370.
• Reitan, Gaute (2014). Gunnarsrød 3. Spor etter kort, strandbundet opphold i seinmesolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 355–360.
• Reitan, Gaute (2014). Vallermyrene 2. Gårdsbosetting fra bronsealder og eldre jernalder, dyrkningsspor fra eldre jernalder, mulig gravfunn fra vikingtid, samt boplassfunn fra tidligneolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 279–310.
• Reitan, Gaute (2014). Gunnarsrød 5. En lokalitet i åkermark fra overgangen mellommesolitikum–seinmesolitikum, tidligneolitikum og seinneolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 221–254.
• Reitan, Gaute (2014). Langangen Vestgård 6. En strandbundet boplass med keramikk fra tidligneolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 171–220.
• Reitan, Gaute (2014). Langangen Vestgård 5. En strandbundet boplass fra seinmesolitikum og eldste del av tidligneolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 131–170.
• Reitan, Gaute (2014). Vallermyrene 1. En strandbundet boplass fra overgangen nøstvetfasen–kjeøyfasen. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 70–93.
• Reitan, Gaute & Fossum, Guro (2014). Gunnarsrød 10. En lokalitet med spor etter øksebearbeiding i seinmesolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 19–30.
• Carrasco, Lotte; Persson, Per; Eggen, Inger Margrete; Eigeland, Lotte Christin; Fossum, Guro & Melvold, Stine Annette [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Gunnarsrød 6. Et boplassområde fra overgangen mellommesolitikum–seinmesolitikum. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-009-5. s. 277–308.
• Reitan, Gaute (2012). Siste nytt fra Norges "megalitikum". Om en sikringsgraving nær en megalittgrav på Hurum. Nicolay skrifter. ISSN 0333-2632. s. 125–146. Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer funn og resultater fra undersøkelsen av en lokalitet på Hurum, like inntil en av Norges ytterst få kjente megalittgraver. Grava kan dateres til tidlig mellomneolitikum. I artikkelen drøftes funnas relasjon til megalittgrava. Videre gir artikkelen en presentasjon av alle kjente norske megalittgraver, presenterer øvrige kjente gravfunn fra Buskerud, og diskuterer gravskikken i det samtidige Sør-Norge. Andre sørnorske funn som muligens også kan tolkes som gravfunn presenteres, likeledes også alle økser og andre storredskaper fra Buskeruds tidlige mellomneolitikum.

• Reitan, Gaute (2011). Moi - ett jorde, én gård, mange faser? : fra bronsealder til vikingtid og middelalder i Bygland, Setesdal. Viking. ISSN 0332-608X. 74, s. 165–191. Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer funn og resultater fra en større arkeologisk utgravning i åkermark på Moi, nord i Bygland, Setesdal i Aust-Agder. Bakgrunnen for utgravningen var utbedringer og utvidelser av Rv 9 gjennom dalføret. På tross av et smalt undersøkelsesområde langs eksisterende riksveitrasé, ble det påvist et titalls ulike bygninger. De viktigste blant dem er et ca 50x10 m stort langhus fra romertid, betydelige spor etter samtidig jernbearbeiding utenfor dette langhuset, et større antall kokegroper og deler av et gårdstun med brukstid fra vikingtid opp til 1200-tallet. Funnene vitner om kontinuerlig gårdsbosetning på stedet helt fra bronsealder til høymiddelalder. Gården er så trolig blitt lagt øde omkring Svartedauen, og så gjenoppbygd omkring Reformasjonen like ved høymiddelalderens tunområde. Både spor etter jernbearbeiding i romertid og bosetningsspor fra vikingtid og middelalder er sjeldne. Funnene kaster lys over bosetningen i dalføret, som fra før er godt kjent for sine mange gravfunn fra yngre jernalder. I artikkelen drøftes kokegropers rolle i jernaldersamfunnet. Det gis et overblikk over forskningsstatusen innen byggeskikk i vikingtid-middelalder, og funnene gir grunnlag for å vurdere eldre kunnskap på nytt.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Reitan, Gaute & Sundström, Lars (2018). Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202566289. 596 s. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute & Persson, Per (2014). Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISBN 978-82-8314-011-8. 430 s.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Austvoll, Knut Ivar; Wright, David K. & Reitan, Gaute (2021). Possibilities and challenges with practical ‘outdoor education’ in a new digital age.
• Wright, David K. & Reitan, Gaute (2021). Possibilities and Challenges with Practical ‘Outdoor Education’ in a New Digital Age.
• Wright, David Keith & Reitan, Gaute (2021). Possibilities and Challenges with Practical ‘Outdoor Education’ in a New Digital Age.
• Reitan, Gaute & Granados, Tina Jensen (2020). Trinn for trinn i Langangen. Norark.no.
• Reitan, Gaute (2020). E18 Langangen-Lanner, Porsgrunn. Norark.no.
• Reitan, Gaute & Granados, Tina Jensen (2020). Mellom berg og under ei kolmile - Blåfjell 1. Norark.no.
• Solheim, Steinar; Reitan, Gaute & Roalkvam, Isak (2020). 2000 år på 200 meter. Norark.no.
• Reitan, Gaute (2019). Mesolittisk kronologi og neolittisk jordbruk - nye resultater fra Øst-Norge.
• Reitan, Gaute (2019). Når ble Norge et bondeland? Egentlig? Norark.no. Vis sammendrag

  Om de hittil eldste kjente, sikre spor etter korndyrking i Sørøst-Norge.

• Reitan, Gaute (2019). E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet. Steinalderen fra A til Å på 23 kilometer.
• Reitan, Gaute (2019). Steinalderen på Eiker, ispedd siste arkeologinytt fra Eikerbygdene.
• Reitan, Gaute (2019). InterCity Vestfold-prosjektet - nye innblikk i mellommesolitikum ved Oslofjorden.
• Reitan, Gaute (2019). A Revised Chronology of the Mesolithic in Southeast Norway.
• Reitan, Gaute (2018). Kjerner av sannhet om det (hittil) eldste kjente jordbruket i Sørøst-Norge.
• Reitan, Gaute (2018). E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet: Steinalderen fra A til Å på 23 kilometer.
• Reitan, Gaute (2018). Raw materials and technologies in the long-term along the coast of Mesolithic South Norway.
• Reitan, Gaute (2018). Formidling og personlige møter i felt.
• Reitan, Gaute (2018). Neolitikum (ca. 3900-1700 f.Kr.). I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 307–308. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2018). Seinmesolitikum (ca. 5600-3900 f.Kr.). I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2018). Mellommesolitikum (ca. 8300-5600 f.Kr.). I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2018). Tidligmesolitikum (ca. 9500-8300 f.Kr.). I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2018). De undersøkte lokalitetene. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 65–72. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2018). Introduction: Archaeological and geological studies within the E18 Tvedestrand-Arendal project. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 459–462. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2018). Formidling av utgravingsresultatene ved E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 39–45. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2018). Kunnskapsstatus og tidligere undersøkelser av steinalderen i Aust-Agders kyststrøk. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 23–28. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2018). E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektets bakgrunn og organisering. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 17–22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Sundström, Lars; Johannessen, Linnea Syversætre; Reitan, Gaute & Viken, Synnøve (2018). Utgravningsstrategi, metode, dokumentasjon og funnbearbeiding. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 33–38. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Mjærum, Axel; Lønaas, Ole Christian; Viken, Synnøve & Reitan, Gaute (2018). Prosjektplan og faglige problemstillinger for E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 31–32. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve & Reitan, Gaute (2018). Aust-Agder fylkeskommunes registreringer i forbindelse med nye E18 Tvedestrand-Arendal. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 29–30. Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Reitan, Gaute (2016). "[...] den berømte matematiske nøyaktighet." C14 og andre dateringsmetoder. Eksempler og utfordringer i steinalderforskningen. Vis sammendrag

  I foredraget gis en faghistorisk oversikt over C14-metodens inntog i steinalderarkeologien. Videre drøftes C14-metodens rolle innen steinalderforskningen opp mot typologi og strandslinjedatering.

• Reitan, Gaute (2015). Rhyolitt på Østlandet - råstoff og teknologi i tidligneolitikum. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 124, s. 11–22.
• Reitan, Gaute (2015). The Brunstad Sites - New Light on the Middle - Late Mesolithic Transition in Southeast Norway.
• Schülke, Almut; Eriksen, Kristin; Gummesson, Sara & Reitan, Gaute (2015). Brunstad lok. 25 - A newly discovered Mesolithic grave from Southern Norway.
• Reitan, Gaute (2014). Hard Rock Trasé. En reise gjennom steinalderens landskap.
• Reitan, Gaute (2014). Moi i Bygland - Fra bronsealder til høymiddelalder på sju uker, Spor i setesdalsjord. Bokbyen forlag. ISSN 9788283160116. s. 71–86.
• Reitan, Gaute (2014). Innledning. Vestfoldbaneprosjektets undersøkte lokaliteter fra seinmesolitikum, neolitikum og yngre perioder. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-011-8. s. 10–18.
• Reitan, Gaute (2014). Formidling av Vestfoldbaneprosjektet. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-009-5. s. 88–104.
• Melvold, Stine Annette; Eggen, Inger Margrete; Reitan, Gaute & Eigeland, Lotte Christin (2014). Utgravningsstrategi, metode og dokumentasjon. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-009-5. s. 60–71.
• Mansrud, Anja & Reitan, Gaute (2014). "Hard Rock Trasé – formidling av forvaltning på Kulturhistorisk Museum". Nicolay Arkeologisk Tidsskrift 123, 61-67. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 61–67.
• Schülke, Almut & Reitan, Gaute (2014). Dyp grop, gamle bein. En steinaldergrav på Brunstad i Stokke, Vestfold.
• Schülke, Almut & Reitan, Gaute (2014). Brunstad lok. 25 - Status of Research for a newly discovered mesolithic grave from Vestfold.
• Schülke, Almut & Reitan, Gaute (2014). Brunstad lok. 25 - Status of research on a newly discovered Mesolithic grave from Vestfold.
• Schülke, Almut & Reitan, Gaute (2014). Den mesolittiske grava på Brunstad - en statusrapport.
• Schülke, Almut & Reitan, Gaute (2014). Mesolittiske beinfunn på Brunstad. NORARK-hjemmeside.
• Mansrud, Anja & Reitan, Gaute (2013). Hard Rock Trasé – en reise gjennom steinalderens landskap. Utstillingsprosjekt basert på arkeologiske forvaltningsundersøkelser, Kulturhistorisk Museum.
• Reitan, Gaute (2013). Vestfoldbaneprosjektet. Formidling av et stort steinalderprosjekt.
• Reitan, Gaute (2013). Nytt om Norges eldste jordbruk - et gjennombrudd i forskningen!
• Reitan, Gaute (2013). Bjørnejegere ved Langangen i steinalderen.
• Reitan, Gaute (2013). TV-serien "Arkeologene".
• Reitan, Gaute (2013). Flintøkser og traktbeger, men ingen "traktor". Eller...?
• Reitan, Gaute (2013). Arkeologene 3: De som formet landet. [TV]. NRK1.
• Persson, Per; Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Fossum, Guro; Eigeland, Lotte Christin & Eggen, Inger Margrete (2013). Sista fältsäsongen med Vestfoldbaneprosjektet. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 23–34.
• Reitan, Gaute; Persson, Per; Melvold, Stine Annette; Eggen, Inger Margrete & Fossum, Guro (2012). Nytt fra steinalderen ved Langangsfjorden. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 67–82.
• Reitan, Gaute (2012). Vestfoldbaneprosjektet - de lange linjene gjennom steinalderen.
• Reitan, Gaute (2012). Med knakkesteiner i verktøykassa. [Radio]. NRK P2.
• Reitan, Gaute (2012). En "hellig, hvit stein" fra Grenland Folkehøgskole.
• Reitan, Gaute (2012). Gåtefullt funn på Langangen Vestgård 6.
• Reitan, Gaute (2012). Rhyolitt, et vestnorsk råmateriale i Langangen.
• Reitan, Gaute (2012). Foreløpig meddelelse fra Vallermyrene, Porsgrunn.
• Reitan, Gaute (2012). Dateringsmetoder i arkeologi.
• Reitan, Gaute; Persson, Per; Melvold, Stine Annette; Fossum, Guro & Eggen, Inger Margrete (2012). Nytt fra steinalderen ved Langangsfjorden. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 67–81.
• Reitan, Gaute; Persson, Per; Melvold, Stine Annette & Eggen, Inger Margrete (2011). I Egil Mikkelsens fotspor - steinalderundersøkelser langs en ny jernbane. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 21–32.
• Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Carrasco, Lotte; Persson, Per; Kristensen, Steinar & Fossum, Guro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Stedfast i mesolitikum?
• Reitan, Gaute (2011). Tidligneolitikum rundt Oslofjorden.
• Reitan, Gaute (2011). Fra "gråstein" til "gull", fra alminnelig til spesielt. Populærformidling av et stort steinalderprosjekt.
• Reitan, Gaute (2011). Langangens steinalder. [Radio]. NRK P2.
• Reitan, Gaute & Hårstad, Silje (2023). Rapport fra arkeologisk utgravning. Løvås, en boplass fra mellommesolitikum, med kulturlag, ildsteder og spor etter mulige hytter. Løvås, 47/6, Horten k., Vestfold og Telemark . Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Innenfor InterCity Vestfold-prosjektet ble det i 2018–2019 undersøkt fem lokaliteter av ulike størrelser fra mellommesolitikum, ca. 8200–6700 f.Kr. Den her omtalte Løvås-lokaliteten var den største av dem. Løvås-lokaliteten besto av fire delområder, Løvås 1–4, og gjenstandsmaterialet og prøver er tilvekstført under fire C-nummer, C62085–62088. Av de fire delområdene lå Løvås 1 og 2 i skog, mens Løvås 3 og 4 lå i åkermark. Til sammen utgjorde de fire et areal på ca. 16.000 m2 inkludert sikringssone. Delområdenes varierte karakter gjorde at de ble undersøkt på noe ulike måter: På Løvås 1 og 2 ble hhv 184 m2 og 62,25 m2 gravd konvensjonelt i mekanisk lag à 10 cm. På Løvås 3 og 4 ble det brukt metoder tilpasset undersøkelse i dyrka mark. Alle delområdet ble flateavdekket i siste trinn av undersøkelsen med et areal på til sammen ca. 3600 m2. Totalt frembrakte undersøkelsen på Løvås 15 854 steinfunn, hvorav 99 % er av flint. Øvrige steinfunn omfatter gjenstander av kvarts/bergkrystall, kvartsitt, sandstein og annen bergart. I tillegg ble det funnet store mengder brente hasselnøttskall samt klumper av harpiks og mindre mengde brente bein av landlevende og sjølevende pattedyr. Det ble påvist fire kulturlag på lokaliteten, hvorav tre (to på Løvås 1, ett på Løvås 3, alle ovale og ca. 12–17 m2) er tolket som spor etter hytter med nedgravd gulvnivå. De tre kulturlagene på Løvås 1 var trolig bevart fordi de var overlagret av tykke lag av innrast grus og stein. I tillegg ble det avdekket til sammen 16 ildsteder på Løvås hvorav noen dateres samtidig med steinalderaktiviteten, mens de øvrige er fra yngre perioder. Det foreligger et omfattende prøvemateriale fra lokaliteten (Løvås 1–3). Til sammen 34 prøver er C14-datert. Av disse er 22 datert til mellommesolitikum, hvorav 21 innenfor ca. 8250–7600 f.Kr. De øvrige dateringene har gitt resultater til førromersk jernalder (8), folkevandringstid (1), middelalder (2) og nyere tid (1). Løvås-lokaliteten er tolket som et større boplassområde som har vært intensivt brukt i den eldste delen av mellommesolitikum.

• Austvoll, Knut Ivar; Reitan, Gaute & Persson, Per (2022). Undersøkelser av lokalitet fra steinalder i forbindelse med feltkurs 2021. Brukjerr 3. Molland 82/1, Grimstad, Aust-Agder. Universitetet i Oslo.
• Persson, Per Åke; Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Eggen, Inger Margrete & Kristensen, Steinar (2011). Årsrapport 2010 Årsrapport fra Vefoldbaneprosjektet. Kultuhistorisk museum.

Sjå alle arbeida i Cristin