Vikingtiden er mer populær enn noensinne: perioden gir inspirasjon til utallige filmer og TV-serier, og funn av nye vikingskip eller gjenstander skaper overskrifter verden over. Men når vi snakker om vikingene er det ofte de velkjente fortellingene om skip, krigere og slag som står i sentrum. Visse aktiviteter og arenaer – ofte de som først og fremst assosieres med menn – sees på som formende for historien. Hjemmet – tradisjonelt assosiert med kvinner – har blitt sett på som trivielt og politisk irrelevant.
Men hjemmet var ikke et nøytralt eller trivielt sted. Huset var en arena hvor hierarkier ble skapt, hvor noen mennesker bodde med dyrene i fjøset mens andre regjerte i høysetet. Jernalder og vikingtidens hus var også en fremmed verden: det finnes sjeldne, men gjentatte funn av spedbarn lagt ned i huset, døde mennesker begravd i inngangspartier, og ofrede, magiske gjenstander i vegger og stolpehull.
I sin nye bok undersøker Marianne Hem Eriksen sosiale strukturer i vikingtidens Skandinavia gjennom studier av arkitektur, spesielt gjennom et så sært tema som dører og innganger. Døra er nemlig ikke bare en praktisk konstruksjon. Døren kontrollerer adgang, genererer bevegelse og markerer grenser: mellom de som hører til og ikke, de som kan bevege seg fritt og de som er under andres kontroll. Døren er også ofte rituell grense, både i dagligliv og i bestemte situasjoner. Hvis du vil lese mer, har Marianne publisert denne artikkelen på anerkjente The Conversation.
"Architecture, Society, and Ritual in Viking Age Scandinavia - Doors, Dwellings, and Domestic Space" er nå tilgjengelig for salg i museumsbutikken i Historisk museum.