I Norge er det funnet 24 346 mynter fra perioden ca. 1050–1319. Myntfunnene utgjør utgangspunktet for mye av vår kunnskap om mynt, penger og økonomiske forhold i Norge i denne formative perioden i norsk middelalderhistorie, ofte referert til som Norges storhetstid. Professor Svein Gullbekk og Anette Sættem fra Kulturhistorisk museum kommer i slutten av januar ut med boken "Norske myntfunn 1050–1319 - Penger, kommunikasjon og fromhetskultur" - et resultat av ti års forskning.
Boken inneholder et corpus over alle kjente norske myntfunn fra perioden. Dette er et innsamlingsarbeid som ble påbegynt gjennom systematiske registreringer av Laurentius B. Stenersen i 1877, den gang leder for Universitetets Myntkabinett. Dette er første gang funnene blir presentert samlet.
Myntfunnene fra skatter, kirkegulv, gravgods, stolpehull i stavkirker, borganlegg og kongsgårder, byer og markedsplasser er funnet av arkeologer, metallsøkere og andre. Sammen med historiske og arkeologiske kilder danner myntene utgangspunkt for diskusjoner av myntbruk og myntenes utbredelse og betydning i middelaldersamfunnet.
Hvor monetarisert var Norge i middelalderen? Var penger en forutsetning for byutvikling og kirkeorganisasjon – eller var kirken og byen drivkrefter for myntbruk? Hva var forholdet mellom norsk og utenlandsk valuta i omløp? Hvor var arenaene for myntbruk? Eksisterte det en ressurskrise i det 12. århundre?
Boken er ledsaget av kart som viser utbredelsen av myntfunn nasjonalt, fylkesvis og lokalt.
Boken utkommer på Dreyers forlag og vil blant annet være til salgs i museumsbutikken på Historisk museum.