Det ble en verdenssensasjon da arkeologer oppdaget et nytt vikingskip på gården Jellestad ved Halden i Østfold i fjor. Før Gjellestad var det ikke oppdaget noe gravlagt vikingskip i Norge på over 100 år. Mandag 26. august settes spaden i jorda for å dokumentere hvilken tilstand skipet befinner seg i.
− Noen har gravet en dreneringsgrøft mot skipet tidligere. Vi gjenåpner den grøften, men utvider den inn mot midtskipet for å kunne vurdere bevaringsforholdene. Georadarmålingene viser et avvik fra vest og inn i midtskipet, som vi tolker som resultatet av en gravplyndring. Derfor legger vi også en sjakt inn der, for å få vite mer om denne plyndringen. Ved plyndringen av Oseberg, få år etter at skipet kom i jorda, la gravrøverne igjen spader og annet utstyr som gjorde det mulig å tidfeste plyndringen. Det håper vi å finne her også, forteller arkeolog ved Kulturhistorisk museum, Christian Løchsen Rødsrud., som er prosjektleder for utgravingene ved skipet.
Optimistisk
Arkeologen er optimistisk med tanke på hva de kommer til å finne.
− Vi håper å finne trevirke fra båten som vi kan datere, og det er sannsynlig. Det kan også være andre organiske ting som kan dateres. Vi finner helt sikkert båtnagler. Og fordi vi graver oss ganske tett på midtskipet, hvor det kan ha vært et gravkammer, er det nokså sannsynlig at vi finner noe fra de ritualene som har foregått om bord i skipet. Typiske gjenstander fra de tre beste bevarte skipsgravene vi kjenner fra tidligere, er levninger etter dyr, og gjenstander av metall og tre.
Målingene viser at skipet er ca 20 meter langt, og dermed omtrent på samme størrelse som vikingskipene som er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Men Rødsrud understreker at dette ikke er noe nytt Oseberg-funn.
− Trolig er det mer nedbrutt enn det, og dersom vi finner trerester, så ligner det nok mer på Tuneskipet enn Oseberg. Men alt avhenger av bevaringsforholdene, sier han.
En hovedforskjell fra Oseberggraven hvor hele skipet er bevart, er at denne graven ikke lengre har noen beskyttende haug over seg. Jorda over Gjellestadskipet har derimot blitt pløyd av bøndene på Jellestad i mange, mange år. Det gjør at mye av skipets stevner trolig er forsvunnet, og at skipet er veldig skadet i toppen. Rødsrud er likevel positiv.
− Signalene fra geodataene er klare, og selv om deler av skipet trolig er sterkt nedbrutt, kan de laveste delene av skipet være bedre bevart. Spesielt ca en meter under markoverflaten synes skipets kjøl å fremtre tydelig. Signalene viser en stram båtform, noe som gjør at vi ikke tror den har kollapset helt. Jo dypere ned mot kjølen vi kommer, jo bedre er bevaringsforholdene, tror Rødsrud.
Georadar
Gjellestadskipet ble altså oppdaget ved bruk av georadar. Georadaren kan sammenliknes med et ekkolodd, som sender signaler ned i bakken, og får en refleks tilbake. Basert på disse signalene, kan man finne avvik, altså områder som skiller seg fra omgivelsene rundt. Et tydelig, båtformet avvik var et av resultatene på Jellestad. I tillegg ble det avdekket minst ti andre gravhauger, og hele fem langhus på et nokså lite område.
I første omgang skal utgravingene foregå i opptil to uker. Utgravingen er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum og Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune. Totalt skal det graves ti felter på området, og arkeologer ved Kulturhistorisk museum har ansvar for de to som skal graves inn til skipet, mens fylkeskommunen står for resten.
Rikt på historie
Området det skal graves i, er rikt på gammel historie.
− Vi har funn helt tilbake til romertid på det samme jordet, og dateringer tilbake til bronsealderen i nærmiljøet. En viktig del av årets undersøkelser blir å fastslå alderen på langhusene som ble avdekket med georadar. Vi vet ikke om bygninger og gravhauger er samtidige eller om de er fra ulike århundrer. Trolig har det vært bosettinger på Gjellestad lenge før vikingene kom hit, sier han.
Den store gravhaugen på området, Jellhaugen er godt synlig fra E16.
− Det er en av de største gravhaugene vi har i Norge. Den er eldre enn skipet, trolig er den fra folkevandringstida. Haugen ble undersøkt på 60-tallet, og dateringen er noe upresis, men antyder en begravelse mellom år 332-660, sier Rødsrud.
Ifølge prosjektlederen er det gjort utallige funn med metalldetektorer på dette jordet. Det vil
også være metalldetektorister på plass under utgravingene som starter mandag.
− Et av de fineste funnene av enkeltgjenstander som er gjort her, er gjort med metalldetektor. Det er et veldig spesielt hengesmykke fra romertid, forteller han.
Rødsrud gleder seg til å begynne utgravingen.
− Jeg er nokså rolig nå, men jeg kommer nok til å bli ganske gira når jeg står der og vi graver vekk centimeter for centimeter, sier han.
Les mer om teknologien bak Gjellestadfunnet her