English version of this page

Q&A: Konservatorer i sving i Middelaldersalen

Malerikonservatorene våre, Kaja Kollandsrud og Linn Solheim skal tørke støv og gjøre Middelaldersalen klar til åpning, etter 6 måneder med koronastengt museum.

Bildet kan inneholde: visjon omsorg, mikrofon, munn, øyevipper, organ.

Hvorfor tørke støv?

Alle overflater samler støv over tid. Støvet kan inneholde partikler fra luftforurensing fra byen utenfor museet som kan skade overflater. Når støv trekker til seg fuktighet fra lufta blir de liggende som små fuktige mikrosvamper på gjenstandene. Det kan fremskynde nedbrytningen av de gamle materialene.

Er gjenstandene i middelaldersalen skjøre?

Noen av gjenstandene har skjøre malingslag og nedbrutt treverk, mens andre er ganske stabile. All berøring gir imidlertid økt risiko for skade og slitasje. Derfor beskytter vi skulpturene med sperrebånd eller glassmontre. Stavkirkeportalene ser solide ut, men treverket er rundt 800 år gammelt og små treflis kan løsne. Vi konservatorer forsøker å bremse tidens tann ved å minske håndtering og berøring av gjenstandene, kontrollere luftfuktigheten, temperatur og lys i lokalene. Hvis noe er skadet og står i fare for å bli mer ødelagt, tar vi dem inn til behandling.

Hvilke materialer er det i børstene deres? 

Vi bruker veldig myke børster når vi fjerner støv. Noen er vanlige syntetiske sminkekoster, andre er geitehårspensler.

Museet har vært stengt i 6 måneder, var det masse støv, eller mindre enn vanlig? 

Vi har tørket støv med jevne mellomrom også mens museet var stengt. Salene har nesten ikke vært i bruk under pandemien og dermed virvles ikke støv oppi like stor grad. Det har imidlertid vært renovering av bygget. Mye av støvet tas med inn av publikum. Når man analyserer selve støvet i mikroskop og med tester ser man en ganske stor mengde er hudpartikler, hår fra besøkende, lo fra klær og så videre. Om folk går inn med vinterjakker så ser vi mer støv, enn om de henger av seg utenfor.

Tok det lang tid å tørke støv av alt?

Støvtørking av Middelaldergjenstander krever et lett håndlag og at man følger nøye med på hvor man plasserer børstene. Derfor tar det sin tid.

Er konservatorer mer tålmodige enn andre? 

Vi er veldig tålmodige med historiske gjenstander. Da kan vi sitte hundrevis av timer i mikroskopet og forsiktig feste løs maling eller rense overflater. Om den samme tålmodigheten gjelder i resten av livet varierer nok veldig 😊

Hvordan føles det å komme nærmere gjenstandene enn alle andre?

Det føles som et privilegium. Vi blir kjent med gjenstandene på en helt unik måte da vi får lov å håndtere dem, snu dem rundt og se på overflatene i mikroskop. Vi får innblikk i hvordan de er konstruert og hvilke materialer de er laget av, men også, noe av det viktigste av alt, hvilken tilstand de er i og hva de kan tåle. 

Publisert 9. juni 2021 10:56 - Sist endret 9. juni 2021 11:58