Internasjonal pris til arkeolog ved KHM

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lære så mye om vulkansk aske og årringer i trær som jeg har gjort de siste årene, sier arkeolog Ingar Mørkestøl Gundersen, som denne uken reiste til Belgia for å ta imot forskningsprisen han og de andre i VIKINGS-prosjektet ble tildelt tidligere i år.

Illustrasjon av jordkloden, snø, utgraving, dyr, vulkan og mennesker som har levd for flere tusen år siden.

VIKINGS er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å forstå rollen vulkanutbrudd og klimaendringer spilte i utformingen av den tidlige historien til Skandinavia, 500-1250 e.Kr. Tidligere i år ble prosjektet tildelt The Inter Circle U. Prize for dette spennende arbeidet. Circle U. er en europeisk universitetsallianse som består av ni forskningsintensive breddeuniversiteter, og prisen skal fremheve de beste eksemplene på tverrfaglig forskning ved disse universitetene. 

Ingar Mørkestøl Gundersen fra arkeologisk seksjon og Dr. Manon Bajard fra Institutt for geofag, UiO tar imot prisen. 

Portrettbilde av en mann
Ingar Mørkestøl Gundersen.

– Dette er først og fremst en anerkjennelse av prosjektet i sin helhet. Her inngår nokså tunge fagmiljøer innenfor så forskjellige fagområder som arkeologi og vulkanologi, og det er i skjæringspunktet mellom disse at den virkelige kunnskapsutviklingen foregår. Det er naturlig nok viktig for prosjektet å bli internasjonalt anerkjent som et fremragende tverrvitenskapelig fagmiljø, og det er stort for oss som enkeltpersoner å få være med på dette, sier Gundersen om prisen og utdelingen som finner sted i dag, fredag 25. november. 

Selv om de endelige konklusjonene fortsatt ligger litt frem i tid, har prosjektet allerede levert viktige resultater om hvordan eksplosive vulkanutbrudd og klimaendringer påvirket samfunnsutviklingen i Sør-Norge for 1500 år siden.

– På 500-tallet opplevde vi en av de hardeste klimanedkjølingene de siste to tusen årene, og mye tyder på at nedkjølingen varte i flere tiår. Prosjektet har brukt en svært bred metodisk verktøykasse for å få bedre data om disse klimaendringene, med alt fra sedimentanalyser til klimasimuleringer og årringsanalyser fra trær. Når vi kombinerer dette med vegetasjonshistoriske og arkeologiske data så dukker det opp interessante resultater. Vi ser for eksempel at bøndene tilpasset jordbruket til et kaldere klima ved å vektlegge husdyrhold over korndyrking, forteller han. 

Forskerne har også indikasjoner på at dette fører til mer bruk av robuste kornsorter, mens varmekrevende sorter, som hvete, ble mindre brukt. 

– Når klimaet ble varmere så ser vi en ny dreining mot korndyrking og hvete, men også mer spesialisering i landbruket. I tillegg ser vi at det er stor regional variasjon innad i Sør-Norge. Det ser ut som om noen områder var mer sårbare for klimaendringer enn andre.

Funnene gir en helt ny forståelse av dynamikken i klima- og samfunnsutviklingen for 1500 år siden, og forskerne jobber nå med å få en bedre forståelse av hva slags konsekvenser dette kan ha hatt for befolkningsutviklingen og den politiske situasjonen. 

– Det skjedde store politiske endringer på 400-600 tallet, og klimaendringene ser ut til å ha påvirket disse prosessene. Sosial uro og konflikt om ressurser kan ha gitt store muligheter for noen, mens andre har falt dårligere ut, forklarer Gundersen.  
Han forteller at det tverrfaglige arbeidet har tvunget både arkeologer og de som jobber med klimahistorie til å tre ut av komfortsonene og inn i hverandres forskning – og beskriver det som krevende. 

– Det er jo vidt forskjellige fagtradisjoner og fagspråk, og det er lett å ta for gitt at de andre forstår umiddelbart både kildekritikken og resultatene du legger fram. Slik er det jo selvfølgelig ikke, og i et prosjekt som dette har vi virkelig måttet jobbe på tvers. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lære så mye om vulkansk aske og årringer i trær som jeg har gjort de siste årene. Til gjengjeld har jeg oppdaget at det er superinteressant og superrelevant for det vi driver med på Kulturhistorisk museum, sier Gundersen. 

Om prosjektet

VIKINGS er et tverrfaglig prosjekt som har jobbet målrettet med å forstå hvordan vulkanutbrudd og klimaendringer har påvirket den tidlige historien til Skandinavia. Perioden 500-1250 var preget av samfunnsomveltninger, befolkningsekspansjon, nye kongedømmer – og store vulkanutbrudd påvist gjennom geokjemiske markører i iskjerner og andre sedimentære arkiver. Klimavariasjonene i Europa, og spesielt i Skandinavia i perioden, er imidlertid dårlig forstått selv innenfor en århundrelang tidsskala. Få har klart å sannsynliggjøre klimaets betydning, Vikings-prosjektet er et steg på veien.  

Les mer

Av Mari Parelius Wammer
Publisert 25. nov. 2022 10:36 - Sist endret 25. nov. 2022 10:36