Vindfløyene som masteroppgaven fokuserer på kommer fra Tingelstad og Heggen i Norge, og Källunge og Söderala i Sverige. Alle datert til tidsrommet 1000-1160. De er forgylte og er dekorerte med detaljert dyr- og planteornamentikk, har utstrålt lys og lyd i miljøet de har vært del av.
Vindfløyene ble først brukt på stavnen i middelalderskip, senere ble de flyttet til toppen av kirkespir. Begge steder har de hatt de samme funksjonene for å uttrykke makt, identitet og å holde ondskap borte.
![Nærbilde av en flagglignende gjenstand i forgylt metall med tegninger, på toppen står et dyr som ligner en hund på toppen.](/om/aktuelt/aktuelle-saker/bilder/vindfloy-heggen660px.jpg)
Ingrid Birch Eide fikk utdelt et diplom og et gavekort for sitt arbeid og har fått støtte til å publisere resultatene fra sin avhandling i 2022-nummeret av tidsskriftet Collegium Medievale som ble publisert i desember. I artikkelen fokuserer Birch Eide på vindfløyen fra Heggen. Dette er den eldste av fire vindfløyer som er funnet i Norge, datert fra midten av 1000-tallet og kan sees på nært hold i utstillingen "VÍKINGR" på Historisk museum.
- Les artikkelen "The Weathervane from Heggen" til Ingrid Birch Eide på novus.no
- Les om utstillingen "VÍKINGR"
Nominer kandidater til Collegium Medievales masterpris 2022
Nå er tiden inne for å invitere sensorer og veiledere til å nominere nye masterkandidater til prisen. Frist for nominasjon av kandidater for kalenderåret 2022 er 15. februar 2023.
Om Collegium Medievales masterpris
I 2022 lanserte forskerforeningen Collegium Medievale en masterpris for nyslåtte masterkandidater i middelalderstudier. Veiledere og sensorer kan nominere kandidater som de mener har bidratt til å fremme middelalderforskning gjennom sitt arbeid, enten gjennom kunnskapsgivende funn, nye metoder eller utfordrende perspektiver som kan styrke forståelsen av middelalderen.