Eilif Holtes allmennyttige fond har donert 200 millioner kroner til Universitet i Oslo. Midlene skal øremerkes publikumsopplevelser, og er helt avgjørende for å realisere de ambisiøse planene for Vikingtidsmuseet. Når det åpner i 2026 skal det være et verdensledende museum om vikingtiden, og en av de desidert viktigste attraksjonene i Oslo med inntil en million besøkende årlig.
Eilif Holte har i mange år hatt en sentral rolle i utviklingen av Vikingtidsmuseet på Bygdøy. I de 12 årene han satt som styreleder for Kulturhistorisk museum var han en sterk bidragsyter for å utvikle ambisjonene for det nye museet. Med pengestøtten på 200 millioner kroner fra sitt eget allmennyttige fond sikrer han nå at planene blir realisert. Midlene vil finansiere store deler av museets publikumsopplevelser.
– En enestående donasjon
I statsbudsjettet for 2020 bevilget regjeringen midler til nytt museum for å sikre den norske verdensarven for ettertiden. Universitet i Oslo, som driver og forvalter museet gjennom Kulturhistorisk museum, har satt av 81,9 millioner kroner til klargjøring av gjenstander og grunnleggende formidlingsløsninger til utstillingene. Men for å kunne gi publikum den museumsopplevelsen som Kunnskapsdepartementet forventer, har universitetet vært avhengig av velvillige givere.
– Helt fantastiske nyheter! Vi er dypt takknemlige over den enestående donasjonen fra Eilif Holtes allmennyttige fond. Samtidig er ikke dette bare en gave til universitetet. Det er også en gave til nasjonen og de kommende generasjoner, i både inn- og utland, som vil kunne besøke det nye Vikingtidsmuseet og oppleve utstillinger i verdensklasse, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.
Spektakulære opplevelser
I Vikingtidsmuseet skal publikum få spektakulære opplevelser og bli kjent med vikingenes verden gjennom aktiviteter og fortellinger knyttet til autentiske gjenstander. Et besøk skal skape minner for livet, omgitt av den norske verdensarven. Vikingtiden skal levendegjøres på en moderne og spennende måte, og pågående forskning vil gi stadig påfyll av ny kunnskap.
Målet med museets formidlingskonsept er å skape besøksopplevelser som vokser ut av museets overordnede kunnskapsmodell: Å utvikle en sterk sammenheng mellom forskning, forvaltning og formidling.
– Vi vil takke Eilif Holte for hans faglige engasjement i utviklingen av museet og for hans sjenerøse donasjon. Nå føles det trygt å kaste seg ut i den videre prosjekteringen frem mot åpningen av verdens mest storslåtte og innholdsrike vikingtidsmuseum, sier styreleder for Kulturhistorisk museum, Ellen Horn.
Utstillingene og opplevelsene i det nye museet skal deles inn i disse overordnede hoveddelene:
Velkommen
En innføring om hvor og når vikingenes verden fant sted og introduksjon til forskning som premiss for kunnskap vi utvikler om vikingtiden.
Omkring år 800: En annerledes verden
Osebergfunnet danner utgangspunkt for fortellinger om et samfunn med et verdensbilde rammet inn av norrøn religion. Dette er en fortelling om mennesker i en annerledes verden, som både vekker de besøkendes nysgjerrighet og maner til ettertenksomhet.
Omkring år 900: Den lange reisen
Gokstadgraven danner utgangspunkt for fortellinger om hvordan ulike regioner kjempet om ære og ressurser, skipets sentrale plass i samfunnet og vikingenes møter med omverden.
Omkring år 1000: En ny orden
Den avsluttende delen av utstillingen tar for seg fortellinger om hvordan de tre skandinaviske landene vokser frem, hvordan nye byer etableres og hvordan kristendommen fikk fotfeste og kirken ble en maktfaktor i samfunnet.
Forskerverksted og kino
Laboratorier og utforskningsområder der de besøkende kan møte forskningen og selv delta i arbeidet med å forstå vikingtiden bedre.
Les mer om det nye Vikingtidsmuseet.
