Bildevisning: Lihkku beivviin

  • 5. feb. 2021

    Håla! Levendegjøring av lulesamisk.

    Håla! Julevsámegielav ælládit.

    Håla! Making lule sami come alive.

  • 5. feb. 2021

    Jeg snakket ikke samisk da jeg vokste opp. Jeg syntes det var viktig å kunne samisk, så jeg har lært meg det. Jeg snakker samisk til mine barn, og jeg har venner som også har begynt å snakke samisk etter at de har fått barn.

    Jan-Erik Kuoljok

    Ittjiv sámásta bajássjattadijn. Muv mielas le ájnas buktet sámástit, danen lav dav oahppam. Ja sámástav ietjam mánájda. Mujna li rádna gudi li sámástahttjám gå li mánájt oadtjum.

    I didn’t speak Sámi when I grew up. I think it’s important to know Sámi, so I’ve learnt it later. And I speak Sámi to my children. I have friends who’ve also begun to speak Sámi after getting children.

  • 5. feb. 2021

    Storbysamer.

    Stuorragávpotsápmelaččat.

    Big City Sami.

  • 5. feb. 2021

    Å være Oslosame er å være urban, du kan velge når du vil forsvinne i mengden. Og du kan velge når du vil være i den norske verden, og når du vil være i den samiske verden. Du har også et større rom for å spille ut de ulike identitetene dine, enn når du bor i en samisk bygd.

    Leat Oslo-sápmelaš lea leahkit urbána. Sáhtát válljet goas háliidat jávkat olbmuid sisa. Sáhtát maid válljet goas háliidat leat dážaid máilmmis, ja goas háliidat leat sámi máilmmis. Dus lea maid olu stuorát vejolašvuođat ovdanbuktit buot iežat olmmošlaš beliid, go sis geat ásset sámi gilis.

    Being Oslo Sami means being urban, you can choose when you want to disappear into the crowd. And you can choose when you want to be in the Norwegian world, and when you want to be in the Sami world. You also have more room to play out your different identities than when you live in a Sami village.

    Mari Angerd Helander, Anne-Lise Johnsen Swart og Astrid Ingeborg Swart

  • 5. feb. 2021

    Å skape seg skoltesamisk identitet.

    Ávdnet alccesis nuortalaš identitehta.

    Creating a skolt sami identity.

  • 5. feb. 2021

    Det var ikke enkelt for meg å bygge min skoltesamiske identitet. Det er ikke enkelt for noen å forme sin identitet, alle må jobbe for det. Jeg har hatt hjelp av duodji, samisk håndverk. Det har hjulpet meg med å skape min samiske identitet, når jeg ikke lærte mitt morsmål som er skoltesamisk.

    Nuortalaš identitehta ii boahtan munnje moge álkit. Identitehta ii boađe menddo álkit olbmui, juohkehaš ferte dan ovdii rahčat. Lean gávdnan duoji, dat lea leamaš vuohki hukset sámi identitehta, erenoamažit go in leat oahppan eatnigiela, mii lea nuortalaš giella.

    It wasn’t easy for me to build up a Skolt Sámi identity. Identity is not a simple thing: each one of us needs to work on it. For me, Sámi handicraft has been of help in building up my Sámi identity, especially since I’ve not known the language.

    Heini Wesslin

  • 5. feb. 2021

    Moderne verdde-relasjoner.

    Ođđaáigge verdde-oktavuođat.

    Modern verdde relations.

  • 5. feb. 2021

    For noen år siden etablerte vi Sjøsamisk Tun. Det er et samarbeid mellom oss her i Smørfjord og flyttsamene fra Karasjok. Det var begynt å bli konflikter mellom folk. Vi innså at vi måtte samarbeide for å stå imot kreftene i samfunnet som truer næringer og bosetting.

    Muhtun jagiid dassái ásaheimmet Mearrasámi siidda. Lea ovttasbargu Smiervuon’ ássiid ja Kárášjoga badjeolbmuid gaskka. Riiddut ledje čuožžilišgoahtán olbmuid gaskii. Oinniimet dárbbu searválagaid vuosttáldit fámuid mat áite sihke ealáhusaid ja ássama.

    A few years ago, we opened the centre Mearrasámi Siida. It is a meeting place where we from Smiervuotna and reindeer-herding Sámi from Kárášjohka work together. At one point, we began to have conflicts between people. That’s when we realized that we needed to cooperate to resist the forces in society that threatened our livelihoods and settlements.

    Jon Egil Nilsen