I høve publisering av tekstilar frå Oseberggrava i 2006, vart det også arbeida med rekonstruksjonar (Osebergfundet : B. 4 : Tekstilene). I arkivet har vi funne prøver frå forsøk med naturfarging av ullgarn. Sjå om du kan finne oppskrifta til din favorittfarge!
I arkivet har vi mykje interessant dokumentasjon etter utgravingane av Raknehaugen i 1940-åra. Desse vart leda av Oldsaksamlingens bestyrar Sigurd Grieg. Då vi denne månaden rydda i desse papira knytt til utgravingane her, fann vi noko heilt uvanleg – ein flaskepost.
Det er omlag 100 år siden arkitektkonkurransen for et museum på Bygdøy første gang ble utlyst – det skjedde i november 1913. Og hva passer vel bedre enn å presentere den forrige arkitektkonkurransen om et nytt vikingskipshus, nå som Statsbygg nylig har utlyst konkurranse for nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy.
Innelåst i et brannsikkert hvelv i Historisk museum finner vi katalogene over myntkabinettets samlinger. Bøkene er i seg selv verdsatte arkivskatter og en fryd for øyet. De eldste er fra etableringen i 1817.
I år er det 140 år siden arkeologen Ingvald Undset ble ansatt ved Universitetets Oldsaksamling hvor han arbeidet i 18 år før han døde i 1893, kun 40 år gammel. Undset ble ansett som internasjonalisten i norsk arkeologi da et statsstipend gav ham mulighet til omfattende reising i Nord-Europa, hvor han blant annet registrerte norske oldsaker i utenlandske museer.
I tillegg til alle de spennende dokumentene, har vårt museumsarkiv også tatt vare på diverse kuriosa fra museets historie. Tekster fra en kjær og høyt representert personlighet som utmerker seg blant arkivaliene, er Anton Wilhelm Brøgger. Han har etterlatt seg utallige brev og håndskrevne manuskripter, og denne arkivtorsdagen har vi gleden av å kunne presentere hans aller mest personlige tekst - hans signatur!
Den 8. mai 1945 mottok Universitetets Oldsaksamling telegrammer fra nordiske kolleger ved museer i Stockholm, København og Helsingfors med lykkeønskninger i anledning frigjøringen.
Helt innerst inne i arkivets mørke fant vi en underlig gammel plakat. Det så ut som en tabell, den var skrevet i gotisk skrift og hadde overskriften Talbirdingur. Den utydelige håndskriften så ut til å være en blanding av islandsk og latin. Dette var et mysterium - et ekte påskemysterium.
Kulturhistorisk museums topografiske arkiv fra perioden 1829 til 1994 finnes hverken elektronisk registrert eller digitalisert. Dette ønsker museet nå å gjøre noe med, slik at dokumentasjon og informasjon fra denne perioden gjøres tilgjengelig for fler.
Gamle arkiver må være det nærmeste du kan komme det å reise i tid...
Arkeologiske utgravinger dokumenteres i dag, blant annet ved hjelp av digitale innmålinger (GiS), tegninger, prøveuttak og fotografier, men metode for dokumentasjon av arkeologiske utgravinger har endret seg drastisk fra den tidligste tiden da arkeologiske funn skulle leveres inn og faste kulturminner registreres, fra 1811 og frem til i dag.
Tirsdag 2. desember deltok arkivet ved KHM på den offisielle utdelingen av diplom for innføringen av originaldokumentasjon fra Osebergutgravingen i Norsk Dokumentarv - den norske delen av UNESCOs Memory of the World register.
I siste nummer av Viking skriver Per Holck - Anatomisk avdeling, Universitetet i Oslo - om det som til nå har vært antatt å være Sigurd Jorsalfares hodeskalle. Arkivet ved KHM har kunnet bidra med utfyllende og ukjent informasjon i hans spennende detektivarbeid.
Arkeologklubben ble stiftet på Haakon Sheteligs kontor i Bergen i 1911 med Anton Wilhelm Brøgger og Shetelig til stede. Tanken var å skape et «Norsk Arkeologisk Selskap», men når gode venner og kolleger møtes blir det ikke alltid like faglig orientert. Vi har trukket ut noen sitater fra protokollen som illustrerer stemningen på Arkeologklubbens møter.
Denne arkivtorsdagen ønsker vi å dele filmen Et fjelleventyr fra vassdragsundersøkelsene i Tokke i Telemark fra 1960. Filmen ble produsert av Norsk Dokumentarfilm, regi av Nils Müller, og var et samarbeid mellom Atlas Copco, Universitetets oldsaksamling og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
I forbindelse med prosjektet Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv, har arkivet ved Kulturhistorisk museum unntaksvis lånt ut over 50 esker med arkivmateriale fra den etnografiske arkivsamlingen for perioden 1833 – 1960. Samlingen inneholder blant annet korrespondanse, journaler og katalog over etnografiske gjenstander som er innlemmet i samlingene.
På en løsrevet side i Anders Loranges notatbok fra 1877 fant vi dette lille verset:
Kulturhistorisk museum er stolte over å kunne nominere to flotte kandidater til Norsk dokumentarv – UNESCOs Memory of the World Register!
Arkivet ved Kulturhistorisk museum starter nå opp en ny serie med Arkivtorsdag på nett og sosiale medier. Hver første torsdag i måneden vil vi presentere smakebiter fra arkivet – både fra det varierte og spennende innholdet som vi forvalter, men også fra vårt daglige arbeid. Vi starter vår nye serie med å presentere arkivet.
