Aktuelt - Side 8

I nyeste nummer av Donald ser vi at den naive anda blir lurt til å stjele et dyrehode fra Vikingskiphuset på Bygdøy.

3. og 4. mai 2018 deltar Kulturhistorisk museum på Cultural Heritage, a Tool in Conflict and a Victim of War - en internasjonal workshop i regi av Det norske institutt i Roma og La Sapienza-universitetet i Roma.

Kan gjenstander forandre historien og hvilken rolle spiller arkivet som museets hukommelse i denne sammenheng? Hva skjer når tilknytning mellom gjenstanden og kunnskapen om den blir borte?

Det er med stolthet vi informerer om at KHM-forsker Knut Christian Myhre har fått den prestisjetunge Curl Essay Prize for 2017 av Royal Anthropological Institute i Storbritannia og Irland.

Om noen år flytter vikingskipene på Bygdøy inn i helt nye lokaler. Forberedelsene er allerede i gang, og en viktig oppgave er å finne ut hvor mye de veier.

Flintøksen, museumsgjenstand nr C20059, skal ifølge gjenstandskatalogen være funnet på gården Ingstad i Spydeberg kommune, og var i 1902 regnet som den største flintøksen funnet i Norge. Men er den egentlig en dansk forfalskning?

I februar i år ble arkivet etter den norske eventyreren og tobakkshandleren Oscar Mamen donert til Kulturhistorisk museum i Oslo av hans barnebarn. Samlingen består blant annet av bilder, dokumenter, manuskripter, dagbøker og feltnotater fra Mamens reiser i Mongolia, Kina og Afrika, sammen med hans andre kone, den kjente Cambridge-Antropologen Ethel Lindgren.

I 1922 var Roald Amundsen og hans polarekspedisjoner et populært tema. Amundsen hadde et par år tidligere returnert fra en dramatisk ekspedisjon i Nordøstpassasjen, og var nå på vei til nye polarundersøkelser.

Jan Petersen er velkjent for dagens arkeologer som forfatteren av sentrale bøker om vikingtidens gjenstander og typologi. Men visste du at museumsarkivet ved Kulturhistorisk museum sitter på store deler av Petersens forarbeider? Det aller meste består av Petersens egne «lappotek» over funn fra vikingtiden i Norge.

Den 12. mai åpnes første etasje på Historisk museum i ny glans med både ny, fast utstilling og ny butikk. I den anledning ønsker museumsarkivet i å presentere et over hundre år gammelt klenodium, nemlig et foredrag skrevet og holdt av bygningens arkitekt Henrik Bull ikke lenge etter åpningen i 1904.

Snart er det påske, og med påsken hører påskeegg. Og sannelig har vi ikke egg også i museumsarkivet på Kulturhistorisk museum!

På slutten av 1800-tallet ble det samlet inn en rekke kalkeringer og avtrykk av ulike typer kirkekunst, runer, minuskler, majuskler og figurer, mange utført i pappmasjé. I dag er disse samlet i to tre-kister i arkivet ved Kulturhistorisk museum.

Kan du hjelpe museumsarkivet med å identifisere en hendelse, en person og kanskje en avis eller et tidsskrift?

Kulturhistorisk museum og museumsarkivet er stolte av å kunne presentere ei ny oppføring i Noregs dokumentarv, som ein av 12 blant 26 nominerte kandidatar. Dokumentet som no har fått dokumentarvstatus og dermed vert innlemma i den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register, er Antiquitets Commissionens stiftingsbrev frå 1811. Brevet er ei signert avtale mellom Selskabet for Norges Vel og dei utpekte medlemmane i kommisjonen.

Blant arkivaliene ved Kulturhistorisk museum finner vi en rekke kunstskatter som pennetegninger og akvareller. Noen har kommet til museet som gaver og donasjoner, andre er dokumentasjon av museumsgjenstander og utgravninger utført av kunstnere engasjert ved Universitetets Oldsaksamling. I arkivbloggen for november presenterer vi seks akvareller av kunstneren Christian Olavius Zeuten.

Om det finst ein arkeolog som verkeleg har vore kjend for folk ute i distrikta, må det være Elizabeth Skjelsvik. Ho registrerte kulturminner fyrste gong i 1948, og seinare hadde ho ansvar for dei arkeologiske registreringane for Økonomisk Kartverk ved Universitetets Oldsaksamling. I dei fyrste åra brukte ho ofte sykkel for å ta seg fram. I arkivet har vi fleire av Skjelsvik sine dagbøker frå hennar utstrakte arkeologiske reiser på Austlandet i perioden 1948-1958.

Mens vikingskipene ennå hadde enkle kår i parkene rundt Universitetet i Oslo sentrum, begynte arbeidet med å skape et nytt museum for skipene for alvor. Det var i 1913 avgjort at museet skulle legges utenfor bykjernen - nærmere bestemt på nabotomten til folkemuseet på Bygdøy. Mange mente mye om både beliggenheten og bygningens utforming, og Oldsaksamlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, var nok en av dem som mente mest.

I arkivbloggen kjem vi stadig tilbake til Osebergfunnet, og det er mykje interessant å presentere frå dette funnet og det etterarbeide som har vorte gjort. Det var den dedikerte kunsthistorikaren Hans Ellefsen Dedekam som overtok handsaminga og gjorde dei omfattande forstudia av osebergtekstilene i 1916 etter at Gabriel Gustafson døyde i 1915.

Etter litt arkivarkeologi har vi gravet frem et par kuriosa: en filmrull og en «håndbok for høyfjellsregistranter» fra arkeologiske registreringer og utgravninger i Tokke-Vinjevassdraget fra 1958.

I forbindelse med Norges 1100-årsjubileum i 1972 ble den norske middelalderkunsten ustilt i Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Utstillingsdesigner var den kjente arkitekten Sverre Fehn, som i samme år og anledning også var designer for en ny middelalderutstilling i Historisk museum, hvor temaet var norsk middelalder i fremmed eie. Deler av sistnevnte utstilling kan fremdeles beskues ved Historisk museum.

Den omfangsrike og unike dokumentasjonen fra utgravningen av Osebergskatten kan bli en del av UNESCOs Memory of the World!

Vegen fram var vrien og det er ikkje sikkert at vi hadde funne vegen ut på eiga hand, men gjennom kjellaren, under hovudbygningane og det som i løpet av den andre verdskrigen også hadde vore bomberom, vart vi leda fram mot målet – arkivet hjå British Museum.

Ved Kulturhistorisk museum har vi mange middelalderske horn i samlingen, men det finnes et kjent «huldrehorn» som ikke befinner seg på museet. I arkivet derimot, har vi et veldig fint og gammelt dokument som beskriver det.

Andrian Jacobsen, født i 1853, var sønn av en landhandler og fiskekjøper, og vokste opp på Risøy i Troms. Som voksen ble Jacobsen en oppdagelsesreisende og selvlært etnograf.

For noen uker siden fikk vi veldig hyggelig besøk av professor Einar Østmo her i arkivet. Han var på jakt etter informasjon og dokumentasjon om noen tyverier i 1910 - fra den gang Gabriel Gustafson var bestyrer ved Oldsaksamlingen (1901-1915).