De siste to årene har Kulturhistorisk museum (UiO) gravd fram og dokumentert vikingskipsgraven på Gjellestad i Halden kommune som først ble påvist ved hjelp av georadar i 2018. Skipsfunnet har blitt en internasjonal sensasjon og ettersom det nå blir undersøkt med hjelp av metoder og teknologi i forskningsfronten, gir funnet vikingtidsforskningen tilgang til et vell av ny informasjon.
Den rike skipsgraven og den nærliggende monumentale Jellhaugen – Norges nest største gravhaug – viser at Gjellestad var et viktig maktsenter som lå i et grenseområde mellom ulike maktpolitiske interessesfærer i vikingtid og århundrene før. Vi har likevel liten kunnskap om hvilken betydning Gjellestad hadde for over 1000 år siden, og hva slags type maktsenter dette var.
Med utgangspunkt i Gjellestad skal en tverrfaglig forskergruppe nå undersøke regionale maktpolitiske forhold og skiftende politiske konstellasjoner og interesser i perioden 200–1000 e.Kr. Hvilken politisk rolle hadde Gjellestad? Hva slags samspill var det mellom maktsenteret og sosiale grupper og nettverk som oppstod i de omliggende landskapene? Hvordan ble militær kapasitet organisert? Hvordan evnet eliten å forhandle og manifestere sin posisjon gjennom symbolske og økonomiske ressurser samt handel? Hvilken rolle spilte stedet i utviklingen av regionale politiske enheter og riker i Skandinavia i det første årtusen?
Prosjektets deltakere vil jobbe på ulike geografiske og analytiske skalanivåer for å belyse hvordan et maktsenter som Gjellestad inngår i større regionale nettverk og storpolitiske konstellasjoner. Sentralt står nye geofysiske undersøkelser i området rundt skipsfunnet. Målet er å fremskaffe mer informasjon om hva slags aktiviteter som har pågått i skipsfunnets nærområder, og hvordan maktsenteret endret seg over tid. Historiske og arkeologiske kilder tas i bruk for å sette Gjellestad inn i en bred kulturhistorisk kontekst.
Fra KHM deltar Mari Arentz Østmo, Christian Løchsen Rødsrud og Frode Iversen i forskningsarbeidet, mens Jan Bill sitter i prosjektets styringsgruppe. De vil jobbe med å systematisere og utforske arkeologiske kilder som gjenstander, fornminner, kart og stedsnavn fra de historiske landskapene Vingulmark og Ranrike, altså grovt sett landskapene rundt Oslofjorden og sydover til Göteborg. Forskningen tar for seg kollektiv identitet i gravskikk, endringer i forsvarsstrategier og militær organisasjon samt Gjellestads betydning som maktsenter sammenliknet med andre maktsentra fra samme tid. Slik vil forskerne oppnå ny kunnskap om Gjellestads rolle i skiftende regionale nettverk og politiske konstellasjoner.
Samarbeidsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd
Forskningsprosjektet Viking Nativity: Gjellestad Across Borders er finansiert av Norges forskningsråd innenfor programmet Forskningsprosjekt for fornyelse i perioden 2021-2024.
Prosjektet er et samarbeid mellom:
- Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
- Viken fylkeskommune
- Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO)
- Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
- Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
- Kulturhistorisk museum (UiO)