Kontekstskjemaene er laget for å forenkle og effektivisere innregistrering av store mengder data fra undersøkelser med mange gjenstander fra hver kontekst og hvor materialet er av en slik karakter at en forenklet registrering er å foretrekke. Skjemaene inneholder et utvalg av feltene fra Gjenstandsskjemaet. Det opprettes ett kontekstskjema pr. kontekst. Gjenstander/prøver som hører inn under denne konteksten føres i skjemaets Gjenstandsliste, og katalogiseres der på vanlig måte. Se brukerveiledningen for Gjenstandsopplysninger. Husk at tildeling av undernumre skal følge ordningsprinsippene for det enkelte museum.
Dersom det finnes trekk ved gjenstanden/prøven som ikke dekkes av feltene i Kontekstskjemaet, skal man åpne tilhørende Gjenstandsskjema og føre opplysningene der. Gjenstandsskjema åpnes via funnets hierarki-/oversiktsvisning. Det er viktig å være kjent med alle feltene i Gjenstandsskjema når man katalogiserer i kontekstskjemaet.
Symbolet åpner skjemavisning av feltene i Gjenstandslisten.
Data som registreres i kontekstskjema er tilgjengelig for visning i trefflister ved søk og i gjenstandsskjema.
Museumsnr: Museumsnummer opprettet i aksesjonsskjema blir automatisk overført til dette feltet.
Strukturnr.: Nummer på strukturen eller anlegget som gjenstanden/prøven stammer fra.
Strukturtype/Funnkontekst: Angi type struktur/kontekst. Beskriv kortfattet og presist gjenstandens/prøvens plassering på funnstedet, f.eks. i horisontalplan, og/eller relasjon til strukturer. Eksempler: “stolpehull i hus 4”, “kokegrop”, “prøven er tatt fra bunnen av gropen”, “funnkonsentrasjon A”, ”funnansamling beliggende 2 m N for kokegrop 1234”.
Koord. innhentet ved: Metode for innhentede koordinater. Valgliste. GPS-system, totalstasjon (TPS), manuell.
Projeksjon: Hvilken kartprojeksjon som definerer koordinatene. Dersom man ikke har UTM-koordinater velges “Lokalt”.
Kvadrant: Navn/nummer på kvadrant.
KontekstID: Numerisk ID for konteksten for lenking til kartprogram.
Fase: Definert bruksfase som omfatter ett eller flere lag. Angis med nummeret eller betegnelsen på fasen gjenstanden/prøven kommer fra. Inndelinger i faser benyttes ofte ved større middelalderutgravninger.
Mekanisk lag: Nummer / betegnelse på utgravd mekanisk lag.
Stratigrafisk lag: Nummer / betegnelse på utgravd stratigrafisk lag.
Antall gjenstander i kontekst: Viser antall gjenstander i gjeldende kontekst og oppdateres ved "Oppfrisk antall".
Totalt antall i musnr: Viser antall gjenstander i hele museumsnummeret og oppdateres ved "Oppfrisk antall".
Oppfrisk antall: Oppdaterer verdiene i antall-feltene.
Gjenstandsliste
Ved å trykke på “Ny gjenstand”-knappen opprettes det et felt hvor man kan skrive inn informasjon om gjenstanden på den horisontale kolonnen. Det kan legges til flere gjenstander ved å trykke på knappen en gang til.
For flere felter om gjenstandsbeskrivelse trykker man på den blå redigeringsknappen under “Meny”.
ID: Globalt unik ID-kode. Tildeles automatisk. Benyttes til generering av QR-kode for merking av gjenstander.
Unr.: Blir tildelt manuellt og kan endres. Se veiledning for tildeling av unr. for gjeldende museum.
Unr. 2: Under-undernummer. Tildeles som et nivå under samme undernummer. Feltet finnes i kontekstskjemavisningene MA og A.
Funnr. i felt: Nummer som ble gitt gjenstanden/ prøven i felt, dersom dette er tildelt. Det er viktig at dette fylles ut når det finnes, da dette ofte er måten gjenstanden identifiseres på i rapport og dokumentasjon. Hvis gjenstanden/prøven er digitalt innmålt, kan dette tilsvare innmålingsID i Intrasis eller et manuelt opprettet funn-/prøvenummer. Ved revisjon av samlingene kan feltet brukes for å angi eldre nummer knyttet til gjenstanden.
Tallkode: Tallkode for gjenstandstype, se Gjenstand.
Gjenstand: Gjenstandsnavn velges fra autoritetsliste. Museenes gjenstandslister er ikke identiske. BM, VM og TMU har tallkoder som brukes ved registrering i steinalderskjema.
Form: Morfologiske trekk (gjenstandens form) som angir gjenstanden nærmere, f.eks. tveegget eller spannformet. For enkelte vide gjenstandsbetegnelser som f.eks. tyngde, kan man bruke formfeltet til å angi trekk/betegnelser som beskriver gjenstandens funksjon nærmere, f.eks. vevtyngde eller fiskesøkke. Dette er et fritekstfelt, men med forslagsliste basert på verdien i gjenstandsfeltet.
Variant: Fritekstfelt for mer spesifisert typebetegnelse, ofte kalt ”type”. F.eks. Petersen type B, Beckmann form 17a, R.265, Siegburg eller Rømer. Angi referanse til typeverk i litteraturfeltet. En typehenvisning forenkler ofte gjenstandsbeskrivelsen, da den forteller at gjenstandens detaljer og egenskaper er felles med en tidligere beskrevet og definert gruppe gjenstander. Sjekk museets egne retningslinjer for hvordan feltet brukes.
Gjenstandsdel: Når gjenstanden ikke er komplett, angis hvilke(n) del(er) som foreligger, f.eks. skår av buk og bunn av gjenstand kar, blad av gjenstand kniv, eller munnbitt av gjenstand bissel. Feltet skal kun inneholde spesifikke termer for bestemte gjenstandsdeler. Halvpart eller overside osv. skal ikke skrives her, men brukes som del av den generelle beskrivelsen av gjenstanden som skrives i Gjenstandsbeskrivelsesfeltet.
Materiale: Hvilket eller hvilke råstoff/materiale(r) gjenstanden er laget av. Verdier velges fra referanseliste. Hvis en gjenstand er sammensatt av ulike materialer, angis hovedmaterialet først. Rekkefølgen kan endres ved å flytte linjene opp eller ned.
Spes.materiale: Fritekstfelt for materialbestemmelser som spesifiserer materialtermen. For eksempel Materiale = trekull og Spes materiale = bjørk. Det kan her også være geologiske kategorier (bergart/porfyr).
Antall gjenstander: Tallfelt for opprinnelig antall gjenstander (hele og/eller ødelagte). F.eks. ved 130 skår av to ulike leirkar som ikke kan skilles fra hverandre, blir antallet 2 (?). Antallet samsvarer med gjenstandstermen. Dvs. ved bruk av termen fragment angis antallet i Antall gjenstander-feltet, og ikke i Antall fragm.-feltet. Usikkerhet i antall føres i Gjenstandsopplysninger-skjema.
Antall fragment: Antall fragmenter. Tallfelt for hvor mange oppbrutte fragment gjenstanden(e) foreligger i. Dette er mer en tilstandsdokumentasjon enn et matematisk opptellingsfelt. Har man f.eks. 130 skår av to ulike leirkar der man ikke klarer å skille skårene fra hverandre, fyller man ut 2 i antall og 130 i antall fragmenter.
Varmepåvirket: Antall varmepåvirket.
Vannrullet: Antall vannrullet.
Slipt: Avkrysses for slipte gjenstander.
Retusj: Avkrysses for retusjerte gjenstander.
Bruksspor: Avkrysses for gjenstander med bruksspor.
Dekor: Avkrysses for gjenstander med dekor.
Beskrivelse (gjeldende gjenstand): Fritekstbeskrivelse av gjenstanden. Beskrivelsesfeltet er viktig for de fleste gjenstandstyper, men mye massemateriale er standardiserte typer hvor det ikke er nødvendig med utfyllende gjenstandsbeskrivelser. Det samme gjelder for ikke-analyserte prøver.
Hvordan en gjenstandsbeskrivelse gjøres fremgår av brukerveiledningen for skjema for gjenstandsopplysninger.
Mål og vekt
Det er en innarbeidet praksis for hvilke mål som tas av ulike gjenstandstyper. Målene som registreres skal være interessante for forskning og nødvendige for senere identifikasjon.
I kontekstskjema er det et begrenset utvalg av målfelter: L (lengde), B (bredde) og Stm (største mål). Benytt feltene i Gjenstandsopplysninger-skjemaet dersom det er behov for det (jf. brukerveiledning der).
Annet mål (gjeldende gjenstand): Friteksfelt, brukes når man må redegjøre for hvor målene er tatt eller spesifikke mål som ikke dekkes av de øvrige målfeltene, f.eks. “Omkrets: 23,4 cm”, tverrmål “Tvm: 2,4 x 5,8 cm”, “Randdiameter 8-9 cm” eller ”T. hank 0,6 cm”. Det kan ofte være naturlig å oppgi gjenstandens mål i fritekst, f.eks. “L. pilspiss 12,8 cm, hvorav blad 8 cm” eller ”Diam. fal 2,5 cm”. Man skal benytte standardiserte forkortelser som i de spesifiserte målfeltene over. Feltet brukes også ved registrering av andre målenheter enn cm og g.