Om prosjektet
I sagaene beskrives stedet som et viktig kult og tingsted for gudbrandsdølene, og selve hovedarenaen i Snorres beretning om kristningen av dalføret i 1021. Med et klubbeslag ødela Kolbjørn sterke Tor-statuen og dølene underkastet seg kong Olav Haraldsson. Men beretningen er preget av religiøse vandremotiver som skaper uklarhet om hva som er historie, og hva som er diktning. Flere monumentale gravhauger vitner om det som trolig har vært et mektig høvdingsete i den såkalte småkongetiden, men ingen av dem er faglig undersøkt og vi vet lite om hva de skjuler. På mange måter er stedet en hvit flekk på det forskningshistoriske kartet.
Mål
Tingstedsprosjektet Hove-Hundorp er et forsøk på å gjøre noe med dette. Gjennom ekstensive undersøkelser på og rundt Hundorp og nabogården Hove forsøker vi å kartlegge kulturminnelandskapet og belyse hva slags sted dette var. Var Hove stedet for det førkristne hovet? Er det mulig å påvise den første kirken? Og hvor gamle er egentlig gravhaugene? Er Hundorp kun en av mange storgårder som utmerker seg i vikingtiden, eller var det virkelig setet for sagaenes mektige gudbrandsætt? Gjennom en kombinasjon av bruk av georadar, multispektral drone, punktundersøkelser, metallsøk og prøveboring håper vi å kunne komme litt nærmere en forståelse av jernalderens og sagaenes Hundorp. Og det under selve tusenårsjubileet for kristningshistoriens klubbeslag.
Samarbeid
Tingstedsprosjektet Hove-Hundorp er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum, NTNU-Vitenskapsmuseet, Innlandet fylkeskommune og Sør-Fron kommune, og er delvis finansiert av partene og eksterne bidragsytere. Prosjektet går ut 2022.