1. Finner dere noe?
Dette er det aller vanligste spørsmålet vi arkeologer får, og det er egentlig helt naturlig. Vi graver for å finne ting, så hvorfor skulle vi ikke ha funnet noe? Svaret er imidlertid ikke alltid like spennende, for ofte må vi grave mye for å finne lite. Det vi finner er dessuten ikke alltid så konkret som gjenstander som våpen, kokekar eller glassperler. Ofte finner vi bare jord i ulike nyanser, sammensetninger og tykkelser. Det skal sies at det er nettopp av jord vi får mest informasjon om jordbruk, bygninger og håndverk.
2. Hvor ble mynten funnet?
Sølvmynten, en pfennig preget under Henrik III (1046-56), ble funnet i nordre del av den trekantformede Pakterhagen mellom de to nåværende utgravningsområdene.
3. Hva er det dere leter etter?
Dette er på den ene siden et lett spørsmål å svare på, siden vi har en prosjektbeskrivelse med en rekke problemstillinger som vi jobber ut fra. Men på den annen side er det vanskelig å svare på, for vi vet jo ikke hva som skjuler seg i bakken. Målsetningen vår er å finne spor av forhistoriske bygninger, verksteder og så videre som kan belyse hva slags gård Avaldsnes har vært og hvordan den har blitt endret over tid. Utgravningsarbeidet drives av våre problemstillinger, men vi må hele tiden tilpasse oss det vi faktisk finner i de ulike områdene.
4. Hvordan kan dere vite hvor dere skal grave?
Det har vært foretatt en rekke registreringsarbeider på Avaldsnes i tidligere år, de siste i 2006. I forbindelse med disse arbeidene ble det blant annet åpnet mindre områder for å lokalisere spor av forhistoriske bygninger, aktiviteter og graver. Resultatene fra disse forundersøkelsene har vi brukt i planleggingsarbeidet for den store utgravningen som pågår i sommer og i 2012. I tillegg til å åpne mindre sjakter i bakken har det blitt gjort geofysiske undersøkelser som kan bidra til å lokalisere områder med mye eller lite forhistoriske levninger.
5. Var dette Harald Hårfagres kongsgård?
At Avaldsnes var en kongsgård har vi informasjon om fra sagaene, og det er flere konger, blant annet Harald Hårfagre, Olav Tryggvason og Olav den hellige. Det er imidlertid vanskelig å gjenbruke Snorres redegjørelser ukritisk, da han levde flere hundre år etter at Harald Hårfagre skal ha hatt Avaldsnes som en av sine kongsgårder. Fra middelalder har vi samtidige kilder som viser at Avaldsnes tilhørte kongen og hadde en viktig funksjon i den kongelige administrasjonen. Funnet av sølvpfenningen i sommer (se Avaldsnes - 28062011) sannsynliggjør at Avaldsnes hadde en slik funksjon allerede i overgangen mellom vikingtid og middelalder, rundt midten av 1000-tallet. Ennå gjenstår det å gjøre arkeologiske funn som tilsier at gården var en kongsgård allerede på 800- eller 900-tallet. Til dette må vi ha mer håndfaste bevis for en aristokratisk bebyggelse med for eksempel gildehall, eksotiske gjenstander eller annet som signaliserer høy status.
6. Hvor skal gjenstandene dere finner ta veien?
Alle gjenstander fra utgravningene på Avaldsnes vil bli sendt til konservering og oppbevaring på Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (AM). AM har skjøtsel for alle løse fornminner funnet i Rogaland.
7. Skal dere bygge opp Kongsgården igjen slik den var?
Nei, det skal vi ikke. Men alt vi finner blir omstendelig dokumentert, noe som gir muligheten til å lage fremstillinger av hvordan ulike bygninger og andre kulturminner på stedet en gang har sett ut og hvordan de har ligget i forhold til hverandre.
8. Hvis dere ikke finner noe, skal dere grave i flere områder da?
Kongsgårdprosjektet Avaldsnes forholder seg til en utgravningsplan og et fastlagt budsjett. Tillatelsen til å grave er gitt av Riksantikvaren på grunnlag av dette og vi kan derfor ikke grave i områder som ligger utenfor planen. Nå har vi allerede funnet ganske mye, og det var forventet at det ville være noen områder med mange bevarte kulturminner, mens andre områder ville gi færre resultater. Det er forøvrig viktig at stedets historie får snakke for seg selv - vi kan ikke finne noe som ikke er der.
9. Hvorfor heter bautasteinen på nordsiden av kirken “Jomfru Marias synål”?
Navnet kommer fra runeinnskriften som en gang stod på bautasteinen: "Mikjall Mariu Næstr". Dette betyr Erkeengelen Mikael nest etter Maria i rang. Synål-delen av navnet kan trolig komme av formen på steinen, men det er også noen som mener at det henger sammen med verbet “å neste” som betyr å sy/sette sting med nål.
10. Hva skal dere gjøre med lønngangen? Hvor går den og hva ble den brukt til?
Foreløpig er det kun avdekket en del av lønngangen. Den løper tilnærmet øst-vest rett nord for det lille stabburet på parkeringsplassen. I øst er lønngangen brutt av en kabelgrøft for en høyspentledning og vi har ikke kunnet se hvor den fortsetter på bortsiden av strømkabelen siden det i dette området ligger flere helledekte gulv fra den historiske prestegården. Ved å fjerne deler av disse gulvene kan vi kanskje finne igjen lønngangen og se hvor den leder videre, men det er sannsynlig at den har den ledet ut mot skråningen ned mot Gloppe. I den vestre enden, omtrent parallelt med kirketårnet, svinger lønngangen brått. Kanskje har den ledet inn mot kirken. Vi tror lønngangen har vært en fluktvei i tilfelle beleiring. Da kan det har vært godt for folkene på gården å kunne søke tilflukt i kirken eller å rømme ut i friluft.
11. Nordvegen – hvor stor er egentlig denne? Hvor begynner den?
Nordvegen er en betegnelse på skipsleden langs vestkysten av Norge, altså veien mot nord. I motsetning til mange andre land som har navn etter folkegruppen som bor der, er Norge trolig det eneste som har navn etter en ferdselsåre. Det er litt uenighet om hvor den begynner og slutter, noen sier fra Lindesnes til Stadt, andre at Karmsundet er Nordvegens begynnelse og andre igjen at det er hele skipsleia langs norskekysten.
12. Hvem var kong Augvald? Hva er opphavet til navnet og var det en virkelig person?
Stedsnavnet Avaldsnes skal opprinnelig komme av “Augvalds nes”. Kong Augvald omtales som en erobringskonge og navnet hans er blant annet blitt tolket som “kystherskeren” (Vea 2004). Dette er muligens et tilnavn, og hvis det er korrekt fremhever det tydelig forbindelsen mellom gården Avaldsnes, kontroll over kysten, og kongemakt. Om det virkelig har levd en kong Augvald vet vi ikke sikkert, men at det lenge har holdt til mektige personer som har kontrollert Avaldsnes og kystområdet rundt kan det være liten tvil om.
13. Hvor oppbevares gjenstandene som tidligere er funnet på Avaldsnes?
De fleste av dem finnes på Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, men fra tiden før AM havnet gjenstander i Bergen, blant disse gjenstandene fra Flagghaugen. Enkelte gjenstander fra Avaldsnes er også blitt borte gjennom årenes løp, enten fordi privatpersoner har mistet dem, men to helt unike ansiktsmasker har trolig forsvunnet i arkivene i København og er nå kun kjent fra notater og tegninger. Les mer om disse spennende gjenstandene på fylkeskonservator i Vest-Agder Frans-Arne Stylegars blogg om arkeologi (arkeologi.blogspot.com/).
14. Hva kan dere fortelle meg om kulturminner på gården min eller i området jeg bor i?
For å få svar på hva som måtte finnes av kulturminner i området du selv bor i eller andre områder som du er interessert i vil vi anbefale å bruke Riksantikvarens kartdatabase over kulturminner: Kulturminnesøk.
15. Hvor stod vannstanden på Avaldsnes i vikingtiden?
I vikingtiden stod vannstanden ca. halvannen meter høyere enn den gjør i dag.
16. Hvor mange var det som bodde og jobbet på Avaldsnes før i tiden?
Dette er umulig å svare særlig nøyaktig på uten funn av flere bygningsspor og det har ganske sikkert vært store forskjeller mellom gården i romertid, vikingtid eller middelalder. Men på en kongsgård fra vikingtid må man tenke seg at det var ganske mange som bodde på gården når kongens følge var der med hirdmenn, håndverkere, stallfolk, bønder, kokker, arbeidsfolk og treller.
Nå er det kun én uke med omvisninger igjen – kom og still de spørsmålene du selv lurer på til arkeologene på Avaldsnes!