Fenn fikk utdelt et diplom og et gavekort for sitt arbeid og får muligheten til å publisere resultatene fra sin avhandling i tidsskriftet Collegium Medievale. Avhandlingen heter "‘In times of flood’: Environmental Imagination in Odo of Châteauroux’ (c.
1190–1273) Sermo in processione facta propter inundationem aquarum."
Les avhandlingen her.
Foreningen Collegium Medievales masterpris gis til en student som i løpet av 2023 har levert en fremragende masteroppgave ved et norsk universitet, høyskole eller institutt, som bidrar til å utvikle middelalderen som forskningsfelt. Veiledere og sensorer har fått invitasjon til å nominere kandidater til prisen. Foreningens styre har utnevnt en jury til å vurdere de nominerte, bestående av Steffen Hope (UiO), Kristin Kausland (NIKU) og Bjørn Bandlien (USN).
Juryen har vurdert fem nominasjoner, i alfabetisk rekkefølge:
Connor Lee Bradley, "Lost in translation? An Interdisciplinary Investigation of Mutual Intelligibility Between Old Norse and Old English Speech Communities" (ILN, UiO)
Oppgaven undersøker de lingvistiske og kulturelle forbindelse mellom flere ulike samfunn i de norrøne og de angelsaksiske områdene i vikingtiden. Bradley har anvendt tverrfaglige innganger til emnet, og særskilt dialektometrisk metode, for å analysere fonologiske og leksikale likheter mellom dialektvarianter innen de to språkgruppene og -kulturene. Oppgaven sannsynliggjør at det var langt større gjensidig forståelse mellom de to språklige samfunnene enn tidligere antatt. Bradleys oppgave er nyskapende ved å bruke nye metoder på et tradisjonelt forskningsfelt, og er et viktig bidrag til forståelsen av kulturell kommunikasjon i vikingtid og middelalder.
Avhandlingen kan leses i DUO Vitenarkiv.
Lotte Lisa Devoldere: "A Long Way North: A study of the transmission and Old Norse translation of Marie of Oignies’ hagiography" (ILN, UiO)
Masteroppgaven til Lotte Devoldere er en undersøkelse av helgenlegenden om den belgiske begineren Marie av Oignies (d. 1215), og den norrøne versjonen av teksten, med vekt på det eldste tekstvitnet i manuskriptet AM 240 fol. Devoldere sporer det norrøne versjonen til benediktinerklosteret Þingeyrar på Island, og argumenterer for at legenden om Marie ble brukt i den teologiske og moralske undervisningen i klosteret. Oppgaven forutsetter beherskelse av en rekke språk, og en bred lesning av forskningslitteratur. Devoldere har løftet fram en lite kjent tekst, og lykkes i å sette den inn i en historisk kontekst som vil være av interesse for en rekke fagdisipliner som interesserer seg for kontakt mellom den norrøne verdenen og kontinentet, særskilt Island og dagens Belgia.
Avhandlingen kan leses i DUO Vitenarkiv.
Taran Palmstrøm Fenn: "In Times of Flood: Environmental Imagination in Odo of Châteauroux’ (c. 1190–1273) Sermo in processione facta propter inundationem aquarum." (IFIKK, UiO)
Fenns oppgave analyserer en preken av ved en religiøs prosesjon forbindelse med en flom i Paris i høymiddelalderen. Fenn skriver seg inn i feltet miljøhumaniora og undersøker det hun kaller «environmental imagination», et teoretisk begrep som Fenn utvikler for å utforske det intellektuelle og mentale rammeverket som naturfenomener og naturkatastrofer ble fortolket og forklart innenfor i middelalderen. I tillegg har Fenn transkribert den latinske teksten og utarbeidet den første fullstendige oversettelsen av prekenen til engelsk.
Avhandlingen kan leses i DUO Vitenarkiv.
Sigbjørn Fjæren: "Bruken av muntlige kilder i to middelalderske krøniker: En sammenlikning av historieverkene til Adam av Bremen og Helmold av Bosau" (IAKH, UiO)
Fjærens oppgave undersøker hvordan to historieskrivere ved erkebispesetet Hamburg-Bremen, Adam av Bremen og Helmold av Bosau, bruker muntlige kilder i sine krøniker på henholdsvis 1000- og 1100-tallet. Ved å bruke et teoretisk rammeverk og relevante analytiske verktøy, deler Fjæren de muntlige kildene ut fra hvilken funksjon og status de har i narrativet, og ser på hvordan informasjonen har blitt overlevert. Kandidaten bruker et avansert teoretisk apparat, og bidrar til en større forståelse av sammenhengen mellom muntlig og skriftlig informasjon i høymiddelalderens historieskrivning.
Avhandlingen kan leses i DUO Vitenarkiv.
Tore Storehaug, "Historieforteljing i Gulatingslova. Mostratinget, einekongen og rettarbøtene" (IAKH, UiO)
Storehaugs oppgave undersøker historieformidlingen og -retorikken i Gulatingstingsloven. Gjennom å se landskapsloven og dens retoriske grep i konteksten da de eldste, bevarte håndskriftene ble skrevet, bidrar oppgaven til originale analyser og innsikter. Blant disse er identitetsskapingen loven bygger opp, og dens mulige didaktiske funksjoner. Storehaug ser lovens grep både i lys av kirkereformer på slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet, og til historieframstillingen i annen samtidig litteratur. Blant oppgavens fortjenester er at den kaster et kritisk blikk på vår oppfattelse av kristenrettens etablering på Moster, tradisjonelt tilskrevet Grimkjell og Olav Haraldsson i 1024.
Avhandlingen kan leses i DUO Vitenarkiv.
Juryen har vurdert kvaliteten på de alle de nominerte masteroppgave som svært høy, og de bidrar på ulikt vis til å utvide perspektivene i middelalderforskningen i Norge. Det har derfor vært en vanskelig oppgave å trekke ut én vinner blant fem verdige kandidater.
Vinneren juryen har valgt ut, er et fremragende og nyskapende bidrag. I oppgaven brukes teoretisk-metodiske perspektiver på en original måte for å løfte fram et tema som er svært aktuelt i middelalderforskningen. Samtidig behersker den nominerte de grunnleggende ferdigheter i hjelpevitenskapenes håndverk. Masteroppgaven som vinner Collegium medievales pris for beste masteroppgave levert i 2023 gir en ny og dypere forståelse av forholdet mellom mennesker og natur i høymiddelalderen. På dette området flytter den nominerte forskningsfronten, og gir perspektiver til dagens debatter og erfaringer.
Juryen gratulerer Taran Palmstrøm Fenn med Collegium Medievales masterpris 2023.
Steffen Hope Kristin Kausland Bjørn Bandlien
IAKH, UiO NIKU Univ. i Sørøst-Norge