Historisk hadde vårt museum en rolle som nasjonsbygger. Er nasjonen fortsatt det relevante fellesskapet museet skal bidra til å bygge i dag?
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport aktualiserer disse diskusjonene. Med dette, samt de siste 40 årenes debatt om avkolonisering i og utenfor museene som bakteppe, inviterer KHMs forskningsråd til årsseminar.
Program
11.30: Lett lunsj og mingling i foredragssalen.
11.45: Velkommen ved leder for KHMs forskningsråd, Susan Braovac
Direktørens hilsen v Håkon Glørstad
12.00: Seminarets hovedforedrag:
Håkon Hermanstrand, Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter:
Om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
Om foredraget: En presentasjon av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport med fokus på tilrådde tiltak.
Om meg: Håkon Hermanstrand var medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Han er historiker ved Saemien Sijte og Nord universitet, og arbeider med sørsamisk historie.
Moderator: Susan Braovac.
13.00-13.15: benstrekk og påfyll kaffe
13.15: Første bolk: Museet og samene
Moderator: Jon Røyne Kyllingstad.
Jostein Bergstøl, Kulturhistorisk museum:
Trenger Kulturhistorisk museum vår egen sannhets- og forsoningskommisjon?
Jostein Bergstøl, Førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum
Jostein har siden midt på 90-tallet hovedsakelig jobbet med arkeologi i skog og fjell. Hovedtemaene for forskningen har vært spor etter samisk kultur i Sør-Norge, og jakt og fangst i forhistorien.
Innlegget til Jostein skal handle om hvilken rolle forskerne ved Kulturhistorisk museum, tidligere Etnografisk museum og Oldsakssamlingen, hadde i det norske nasjonale prosjektet, og hvordan de gjennom sin forskning bidro aktivt til å legitimere undertrykking og marginalisering av samer og andre minoriteter. De sto i en større internasjonal tradisjon som så de vestlige nasjonene nærmest som kulturens endemål.
I bakspeilet ser vi hvor skadelig dette var for samene, og i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport bør vi spørre oss om vi har gjort nok for å formidle vår egen institusjons rolle i dette. Kanskje vi gjennom en offentlig selvransakelse også kan nå bedre frem med nyere forståelser av forhistorien? For mye av det gamle tankegodset fins fremdeles i befolkningen.
Anne May Olli, RiddoDuottarMuseat og Gro Ween, Kulturhistorisk museum:
Om Baåstedeprosessen
Anne May Olli har siden 2015 vært direktør for RiddoDuottarMuseat (RDM). RDM som består av fire kulturhistoriske museer og et kunstmagasin i Vest-Finnmark, inkludert Norges eldste samiske museum, de Samiske samlinger i Karasjok. Olli har en mstergrad i konservering fra 2013. Masteroppgaven handlet om pesticider i samisk gjenstandsmateriale. Olli har vært involvert i Bååstede prosjektet siden 2009. Hun deltok i arbeidsgruppen som utarbeidet Bååstede intensjonsavtalen mellom Sametinget, Folkemuseet og KHM i 2012. Siden har hun deltatt som direktør for et mottakermuseum. Olli og RDM er også partner i 'Heritage detox' prosjektet. Sammen med KHM undersøker prosjektet hvordan ambisjonene for Bååstede om gjenstandenes tilgjengelighet, kan muliggjøres gjennom ny kunnskap om pesticider.
Abstract:
Hvordan kan vi forsikre oss om at Bååstede - tilbakeføringen-kan bidra til større samfunnsmessige tilstedeværende ambisjoner om avkolonisering og forsoning?
Prosessen med å overføre eierskap til halvparten av Folkemuseet og KHMs samiske samlinger til de samiske musene i Norge begynte i 2009. Selve eierskapet ble offentlig overført i 2019. Fremdeles står et flertall av de overførte gjenstandene på Folkemuseets magasiner i Oslo. Hovedårsaken til dette er at de samiske museene ikke kan overta gjenstandene før de har gode nok oppbevarings og utstillingsfasiliteter. De samiske museene har i lengre tid hatt en lavere finansiering enn andre norske museum. At gjenstandene ikke blir tilbakeført før klima og sikkerhetshensyn er ivaretatt begrenser åpenbart gjenstandenes tilgjengelighet. Et annet anliggend, som begrenser tilgjengelighet, kanskje på mer dramatiske måter er pesticidproblematikken. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan de samiske museene skal håndtere persticidene i gjenstandene de får tilbakeført. Dette angår museumsansattes og besøkendes helse. Hvis Bååstede - tilbakeføring - skal være et forsonende tiltak, burde de samiske museene også ha fasiliteter og kunnskap om hvordan en potensielt giftig kulturarv kan ivaretas og gjøres tilgjengelig for lokale publikum. Et samisk hjemmepublikum har også andre behov knyttet til samlingene enn et ikke-samisk nasjonalt publikum. Et samisk hjemmepublikum ser gjenstanden som et kunnskapsarkiv, et ny tilgang til samiske tradisjonshåndverk. Nærheten til gjenstandene som dette innebærer er imidlertid potensielt helsefarlig. Heritage detox forsøker å bøte på dette, ved å gjennomføres undersøkelser av Bååstede gjenstandene som skal hjem. Vi vil utvikle analysemetoder og finner løsninger som kan gjøre gjenstandene tilgjengelige på trygge måter for små museer.
Dette er ett sentralt tiltak som bidrar til at Bååstede tilbakeføringen kan nå sitt potensiale, for å skape forsoning, og avkolonisering av de samiske samlingene.
14.30-14.45: Benstrekk og påfyll kaffe
14.45: Andre bolk: Hvilke felleskap? Museet, vikingtida og forestillinger om norskhet
Moderator: Zanette Glørstad.
Anna Källén, Institut för kultur- och medievetenskaper, Umeå universitet:
Genetik och Vikingaidentitet
Anna Källén, Professor i museologi vid Umeå universitet
Anna har en bakgrund inom arkeologi och kritiska kulturarvsstudier i Sverige och Sydostasien. 2018-2022 var hon ledare för det tvärvetenskapliga forskningsprojektet Code Narrative History - Making Sense of Ancient DNA in Contemporary Culture vid Stockholms universitet.
Annas inlägg handlar om användningen av DNA för att utforska och beskriva historisk identitet. Fokus ligger på Vikingen som identitetskategori - med användning av nya metoder för att analysera forntida aDNA, liksom genetiska analyser inom släktforskning som påstås belägga Vikingaidentitet. Hur har det breda genomslaget för populationsgenetik i historisk forskning - akademisk och privat - påverkat vår syn på nationell och etnisk identitet? Vilka bilder av förhistoriens människor skapas och uppmuntras av populationsgenetikens metoder och illustrationer? Vilken potential har genetiken för de kulturhistoriska museerna, och vilka risker bör vi vara uppmärksamma på?
Gazi Özcan, Oslo Museum: Involverings – og medvirkningsstrategier på Oslo Museum. Hvordan gjør vi det?
Jeg er utdannet som religionshistoriker fra UIO og jobber per dagsdato som avdelingsleder på Oslo Museum avdeling Interkulturelt Museum. I mange år har jeg jobbet som prosjektleder og som fagansvarlig i prosjekter med fokus på nasjonale og nyere minoritetstematikk på museer. Har vært medlem i kulturdirektoratets Immateriell kulturarvkomité i 4 år og er styremedlem i Norsk ICOM i dag.
Avslutning ca. 16.00