Arnstein Arnebergs praktfulle Vikingskiphus på Bygdøy er et bygg fra 1926 (siste fløy ferdig 1957) som ble dimensjonert for kun 40 000 årlig besøkende. De siste årene har museet imidlertid fått over en halv million besøkende hvert år.
Vikingskipene blir derfor utsatt for store svingninger i temperatur og luftfuktighet. I tillegg er det registrert vibrasjoner i gulvet, og støttestrukturen rundt skipene gir en ujevn vektbelastning som fører til at skipsplankene sprekker opp. Støv er en betydelig trussel; mange gjester på så liten plass, manglende garderober og dårlig ventilasjon fører til at mye støv legger seg oppe i skipene. Det å renholde skipene bidrar betydelig til deres nedbrytning.
Trenger et nytt bygg
Dagens museum kan ikke lenger sikre den uerstattelige kulturarven for ettertiden. Allerede i 2012 konkluderte et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg med at det verste som kunne skje for vikingskipene var at man ikke foretok seg noen ting for å sikre dem. I mellomtiden har eksperter fra hele verden jobbet på spreng for å forstå hvordan vi skal kunne redde vikingtidsarven for kommende generasjoner. Nytt bygg og ny oppstøtting av skipene er helt avgjørende for å lykkes med redningsarbeidet. Det planlagte Vikingtidsmuseet vil ha et svært sofistikert sikring- og klimasystem som kontrollerer temperatur, luftfuktighet, støv og vibrasjoner i tillegg til støtte- og avlastning for skipene.
Nødløsninger
KHM har de siste årene iverksatt flere hastetiltak for å sikre skipene midlertidig. Både forstevnen og akterstevnen på Gokstadskipet har fått tilført nye støtter i 2018 og 2019. Hasteoppstøtting og akutte løsninger løser imidlertid ikke utfordringene med skipets stabilitet. Det er derimot en reell fare for at slike akutte løsninger fører til at man flytter på problemene i stedet for å løse dem.
Det er ikke mulig å utvikle støttesystemer som sikrer en forsvarlig avlastning av hele skipsskroget og samtidig sikre mot vibrasjoner i dagens bygg. Sikring mot jordskjelv er også et viktig tiltak som ikke kan løses i museet. I tillegg er plassen rundt skipene for trang til å skape nødvendig avstand til publikum. Kun i et nytt bygg vil man kunne garantere for skipenes stabilitet.
Skipenes strukturelle stabilitet
Museets eksperter registrerer urovekkende endringer på skipene over tid. Deformasjoner gir seg utslag i både plastisk formendring i trematerialene og sprekkdannelser. Nye sprekker i skipene oppstår fordi spenningsnivåene i konstruksjonen overgår materialenes tåleevne, med påfølgende omfordeling av spenninger og potensial for nye sprekkdannelser. En rekke nye sprekker er observert både på Oseberg og Gokstad. Disse formene for deformasjon fører til en gradvis endring over tid, som vil ende med kollaps – skipene vil kollapse over sine egne støtter.
3D-skanning avdekker bevegelser i Gokstadskipet
Kulturhistorisk museum har denne våren 3D-skannet hele vikingskipet. Resultatene er sammenlignet med en tilsvarende skanning i 2013, og viser en bekymringsfull utvikling de siste fem årene. Bordgangene i øvre del av skipet ved stevnene har trukket seg inn mot senter av skipet, de øvre bordgangene midt i skipet beveger seg utover og undersiden av skipet beveger seg ned mot gulvet. Endringene kan føres tilbake til problemene med den utilstrekkelige oppstøttingen av skipet.
Riksantikvaren er sjokkert over skipenes tilstand
Sikring av alunbehandlede gjenstander
Det er to hovedproblemstillinger med skip, sleder, vogn og øvrige gjenstander utstilt i Vikingskipshuset. Det ene dreier seg om de alunkonserverte gjenstandene og de uheldige effektene denne konserveringsmetoden har medført.
Den andre utfordringen gjelder vikingskipene som ikke er alunkonservert. Selv om trematerialene dermed er i bedre stand enn det alunkonserverte treet, er utfordringen med disse store gjenstandene å ivareta strukturell stabilitet.
Da Oseberghaugen ble gravet ut i 1904, ble deler av Osebergvognen, flere sleder og mange andre gjenstander behandlet med et middel som heter alun, en metode som på den tiden var det beste man kjente til for bevaring av sterkt nedbrutt vanntrukkent tre.
I ettertid har det vist seg at under alunbehandlingen har svovelsyre blitt dannet og at trecellene gradvis er blitt «spist opp» over de siste 100 år og dermed er trecellene i dag stort sett ødelagt.
Gjennom Saving Oseberg-prosjektet har KHM kommet langt i arbeidet med å utvikle metoder for stabilisering av alunbehandlede gjenstander. I tillegg til dette er det nødvendig med midler for å utvikle metoder og gjennomføre fysisk oppstøtting, stabilisering og vibrasjonssikring av gjenstandene frem til nytt Vikingtidsmuseum er på plass. Les mer om Saving Oseberg.
Hvordan vikingskatten kan reddes
Osebergskipet og Gokstadskipet er de mest komplette og best bevarte vikingskip i verden. Men skipene er tunge og skrøpelige, og det kreves en nøye avpasning mellom skip, støttestruktur og godt inneklima for å unngå skader.
Nedbrytningstakten må vesentlig ned. Vikingskipene trenger nytt sikringssystem, og arbeidet med dette ble påstartet i planprosessen rundt nytt Vikingtidsmuseum. Ønsket om nytt museum har lammet fremdrift av sikring av samlingene i over ti år. I 2018 stanset arbeidet opp på grunn av manglende bevilgninger til sikringsprosjektet.
Resultatene fra sikringsprosjektet har blant annet påvist bevegelser i selve Vikingskipshuset som over tid vil forverre skipenes tilstand. Les om planene for det nye Vikingtidsmuseet her.