Den siste uken har det vært enorm internasjonal interesse for kvinnekrigere fra vikingtiden Først og fremst på grunn av National Geographics rekonstruksjon (gjengitt på forskning.no) av ansiktet til en hodeskalle fra Nordre Kjølen i Solør. Hodeskallen er en del av Kulturhistorisk museums samling og er for tiden utstilt i VÍKINGR på Historisk museum.
Kvinnekrigerne
Levningene til vikingkvinnen fra Nordre Kjølen ble funnet i 1900, og allerede da mente ekspertene ved hjelp av osteologiske undersøkelser at det var en kvinne som lå i graven. Dette er det eneste tilfellet i Norge hvor man har funnet et skjelett osteologisk bestemt til kvinne sammen med våpen fra vikingtid (750-1050 e.Kr.). (Osteologi= læren om knoklene, benvevet og skjelettet.)
Den nærmeste parallellen finnes i Sverige, i Birka utenfor Stockholm, hvor det nylig ble påvist ved hjelp av moderne genetiske undersøkelser at en biologisk kvinne er begravet i en av de rikeste våpengravene på gravfeltet. Vikingtidens våpengraver blir antatt å være mannsgraver, og resultatet av undersøkelsen har vært en fornyet diskusjon av fenomenet kvinnelige vikingkrigere både i pressen og blant fagfolk.
Genetiske undersøkelser
I lys av den pågående debatten, og som et ledd i å videreutvikle vår kunnskap om avdøde fra Nordre Kjølen, pågår det for tiden en rekke nye undersøkelser av avdøde – med teknologi som arkologene i 1900 bare kunne drømme om.
Forskerne er nå i gang med en aDNA-undersøkelse (ancient DNA) av den avdøde, med hensyn til kosthold, alder, sykdomshistorikk, eventuelle skader, genetisk kjønnsbestemmelse m.m. Resultatet av undersøkelsene vil publiseres vitenskapelig i samarbeid med Universitetet i Stockholm, og samtidig formidlet til publikum.
Vikingkvinnene
Kvinnens rolle i vikingtiden er et hett tema for tiden. I utstillingen VÍKINGR er Nordre Kjølen-levningen utstilt sammen med våpnene sine – betyr dette at hun var en kriger? Osebergskipet var det siste hvilestedet for to kvinner, og kvinner som holder sverd og spyd er også avbildet på de fantastiske billedvevene som ble funnet blant gravgodset til kvinnene. Dette indikerer at det var en bevissthet om kvinner som deltagere eller tilretteleggere i datidens krigerkultur, men det er fremdeles uklart om dette betyr at ekte kvinnelige krigere eksisterte, og i så fall hvor «vanlige» de var.
Det er ikke så godt å vite hvem som ligger i vikinggravene her i Norge. Det finnes ikke mange levninger å ta prøver av, blant annet fordi skjeletter kanskje ikke ble tatt godt nok vare på da gravene ble åpnet for lenge siden, og menneskene har ofte blitt kjønnsbestemt ut fra tingene de er begravd med.