En gang spiste Tor to hele okser, og både vertskap og gjester måtte etterpå ut på fisketur for å skaffe mer mat. Oksehodene som ble slengt på bålet ble siden brukt som agn:
Kyrne ble solgt på byens torg, delvis i form av levende dyr og delvis som slakt. Vanskelige transportforhold må ha gjort det mer praktisk å frakte levende dyr som kunne gå inn til byen på egne bein. På den måten sikret man også at kjøttet holdt seg ferskt så lenge som mulig. Det er usikkert om mengder av levende okser og geiter i de trange bygatene ble oppfattet som et problem, men på slutten av 1200-tallet ble det i hvert fall laget et regelverk som bestemte at levende kyr og sauer ikke skulle selges noe annet sted enn på torget.
På 1300-tallet ble det moderne i byene å bruke spesielle dryppkar av keramikk, som ble satt under det fresende grillkjøttet for å fange opp steikesjyen. På den måten fikk man også et deilig utgangspunkt for å lage en god saus ved å tilsette for eksempel druesaft, vin eller eksotiske krydder.
