Striskjorte og havrelefse

Nå er det tilbake til arbeidsklær og hverdagsmat. Uttrykket Striskjorte og havrelefse er en velkjent betegnelse på akkurat dette. Den grove havrelefsa har lange tradisjoner i Norge. Likevel finnes det få nedskrevne gamle oppskrifter på den. Antakelig er det fordi den i mange tilfeller bare har bestått av havremel, vann og litt salt.

Bildet kan inneholde: ingrediens, tre, naturlig materiale, mat, anlegg.

Dyrket Havre, Avena Sativa, tåler både skrinn jord og et hardt klima og har derfor lenge vært en viktig matplante. Aks av Havre ble funnet i Oseberghaugen, og viser at kornsorten ble dyrket her ved begynnelsen av vikingtiden. Mange funn av havre i middelalderbyene viser at havren fortsatte å være i bruk gjennom hele middelalderen. I motsetning til hvete og rug, inneholder ikke havre gluten. Den egner seg derfor ikke til brød som skal heve og stekes i bakerovn, hvis den da ikke blandes med mer glutenholdige kornsorter.

Havre egner seg derimot fint til lefser. Funn av spesialredskaper til baking av flatbrød og lefse viser også at dette har vært vanlig allerede i middelalderen.

I opptegnelser over varer som ble fraktet langs Norskekysten i middelalderen nevnes havremel (regesta Regesta b.9,32 og 37). Antakelig ble dette melet brukt vekselsvis til grøt og til lefse og flatbrød.

Flatbrød er et hardt stekt forrådsbrød som kan lagres over lang tid. Det skal være tynt og sprøtt. Lefse skal derimot spises myk. Den lettere stekte myke lefsa er ferskvare, mens hard lefse bløtes opp før bruk. Den siste typen egner seg for lagring.

Det har vært vanlig å steke flatbrød og lefser samtidig, egentlig var det i prinsippet bare stekingen som skilte, men det kan også ha vært forskjell på tykkelsen. I nyere tid har hverdagens havrelefse vært tykt kjevlet og av grovt mel tilsatt vann, eventuelt myse og litt salt og deretter stekt ved svak varme over lang tid slik at den ble hard. Denne lefsa kunne oppbevares lenge sammen med det tynnere flatbrødet og måtte bløtes opp før bruk.

I Eddakvadet Hårbardsljod, som antakelig skriver seg tilbake til 900-tallet, serveres havre sammen med sild:

Før meg over sundet,

Så fær du ein åbit;

Meis eg hev på rygg,

Det finst kje maten betre.

Før eg fra garde fòr,

Fekk eg meg mat,

Havre og sild,  Eg hungrar ikkje enno.

                                                         (Edda2017,71)

 

Havremel er mykt og medgjørlig, men det kan være litt vanskelig å få til en sammenhengende deig med bare vann. Med litt skummet melk henger deigen bedre sammen og det blir lettere å kjevle ut lefsene.

Her får du en enkel oppskrift på havrelefse. Oppskriften gir 8 lefser med diameter på ca 30 cm.

  • 7-8 dl havremel
  • 2,5 dl vann
  • 0,5 dl skummet melk
  • 1/2 ts salt

Ha vann og melk i en bolle sammen med litt salt. Rør og kna inn havremel til du får en fin og smidig deig som ikke kleber og som kan kjevles ut til litt tykke lefser. Stek på begge sider på varm takke eller flat stekepanne. Etter hvert som lefsene blir ferdig stekt legger du dem oppå hverandre pakket inn i et fuktig kjøkkenhåndkle. Snart vil lefsene bli myke og klare for servering.

Disse hverdagslefsene smaker kjempegodt fylt med for eksempel rester av grillkjøtt, litt rømme og løk, evt. syltet rødløk.

Av Marianne Vedeler
Publisert 15. aug. 2021 15:18 - Sist endra 18. aug. 2021 10:03

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.