Salvie, grønn saus og kvinneplager

Salvie er en plante som har lange tradisjoner som både legende urt og som matplante. I middelalderens kjøkken var dette ofte to sider av samme sak.

Salvia officinalis. Foto: Habib M`Henni, Wikimedia Commons

I en engelsk kokebok som ble skrevet tidlig på 1400-tallet finner vi Salvie på listen over urter som ble regnet som absolutt nødvendige å ha i en kjøkkenhage. Men finnes det spor etter den i norske utgravninger?

Salvie er en del av Leppeblomstfamilien. Planterester av denne familien er funnet under utgravninger i middelalderbyene i lag fra 1300-tallet, men det kan være vanskelig å bestemme om de stammer fra Salvie eller fra en av de mange andre artene i denne plantefamilien.

Salviens vitenskapelige navn er Salvia, som kommer av det latinske ordet salvare, som betyr "å helbrede". Det er ikke tilfeldig. Denne planten er en av våre eldste medisinplanter, og den har tradisjonelt vært brukt til å kurere alt fra treg mage til depresjon og overgangsplager. Uavhengig om man tror på salviens helbredende virkning eller ikke; et uttrekk av salvieblader, gjerne sammen med frisk timian, smaker deilig som urtete.

Salvie har også en smak som passer godt i fete retter av kjøtt eller fisk. I franske middelalderoppskrifter er den med som ingrediens i flere egge-retter, i konservering av saltvannsfisk og som vin-krydder. I de nordiske oppskriftssamlingene fra 1300-tallet er Salvie en ingrediens i både i hønsegryter, i paier og i en grønn saus som du får oppskrift på her. Sausen er spesielt anbefalt til fårekjøtt. I følge originaloppskriften skal den holde seg i åtte dager, vel og merke hvis du ikke tilsetter hvitløk.

Grønn saus:

  • En neve friske salvieblader
  • En neve frisk timian
  • En neve persille
  • En  klype kanel
  • (1 fedd hvitløk)
  • En teskje epleeddik
  • 4-5 dl lammekraft 

Finhakk alle urtene og bland dem med kanel og eventuelt hvitløk. Kok opp lammekraften og ha i urteblandingen. La det syde på kokepunktet i ca 5 minutter. Ha i eddiken og la det syde videre et par minutter til.

Her er originalen:

Mæn sculæ takæ coln oc salvi, pætærcili oc cinamomum oc malæ thæm mæth ædik. Thæn salsæ ær goth til faræ kiøth, oc dughær attæ daghæ. Klogæ løk gørth um marghæn, dughær ækki um aftæ.

Q13, Libellus de arte coquinaria

 

 

 

Av Marianne Vedeler
Publisert 1. aug. 2021 20:46 - Sist endra 16. aug. 2021 09:44

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.