Her beskriver han prosjektet og litt om hva han har funnet ut så langt.
Bakgrunn for prosjektet og kulturhistorisk tolkningsramme
I løpet av den den europeiske middelalderen (i Norge ca. 1000-1500 EVT) utviklet det seg en ny mat- og drikkekultur. Det vanligste produktet i middelalderens husgeråd var ulike kar av keramikk. Magasinene til Kulturhistorisk museum i Oslo inneholder en stor samling av kar fra arkeologiske utgravninger i middelalderens Oslo. Digitaliseringen av samlingen har nå gjort det mulig å utføre historiske analyser av dette materialet.
Det er ikke funnet noe som tyder på at det ble laget keramikk i Norge i middelalderen (Reed, 2009). All keramikk ble derfor sannsynligvis importert. For øvrig er det ikke funnet keramikk i særlig grad utenfor de norske byene. Begge disse forholdene skiller det norske middelalderkongedømmet fra andre områder i Europa. Men kvaliteten på, og utvalget av, keramikk var en målestokk på status og penger over alt. Det var store forskjeller både mellom ulike husholdninger innad i byene og mellom by og land.
Byens borgere utviklet gradvis en egen urban identitet knyttet til et større kulturelt fellesskap i Europa, der kristendommen (med byene som sentra) og håndverks- og handelskulturen bandt byenes innbyggere sammen over store deler av kontinentet. Måltidene hos de rike i byene kunne være veldig styrt av regler og ritualer. Den katolske kirkens mange høytider, skapte grunnlaget for en festkultur som var full av referanser til bibelen og kristendommen. Gjennom dette «skuespillet» kunne matkulturen brukes i en kompleks sosial konkurranse om makt og posisjoner hvor folk enten kunne bli satt utenfor eller bli inkludert i fellesskapet (Goody 1982, Twiss 2012).
Problemstilling og metoder
I avhandlingen spør jeg hvordan forbruket av ulike typer husholdningskeramikk kan reflektere utviklingen av en ny matkultur i Oslo.
Den komplekse tilberedningen og serveringen av mat og vin (figur 2), som var en del av den elitære kulturen, krevde etterhvert et bredere spekter av keramikktyper og –funksjoner. Kostbar og eksotisk keramikk ga mer status. Det har derfor vært avgjørende å avklare hvor keramikken i Oslo kom fra, og hvilke typer man brukte. For å besvare disse spørsmålene, undersøker jeg keramikk gjennom arkeologiske og kjemiske analyser med hensyn til funksjon og opphavssted.
Hittil har jeg gjennomgått keramikk fra fire arkeologiske lokaliteter i sentrale deler av middelalderbyen Oslo: Skomakerdistriktet, det gamle rådhuset og området rundt, biskopens borg og dominikanermunkenes St. Olavskloster.
Engelsk vinkanne (kilde: British Museum, Creative Commons).
I motsetning til hva man tidligere har antatt, var engelsk husholdningskeramikk aldri dominerende. Importen og den kulturelle påvirkningen kom på 1100-tallet fra de danske områdene og Sørskandinavia generelt. Allerede omkring 1200 kom trolig en nettverksendring og de matrelaterte produktene ble fra da av i størst grad importert fra de nordtyske byene gjennom det tidlighanseatiske handelssystemet.
Jeg jobber videre med flere analyser av fordelingen av ulike typer keramiske kar innad i byen, og tolker kjemiske analyseresultater av matrester som er bevart i karene.
Handelsruter i Høy-/Senmiddelalderen (kilde: Wikimedia Commons).
Les mer:
- Goody, J. (1982). Cooking, cuisine, and class: A study in comparative sociology. Cambridge: Cambridge University Press.
- Reed, I. (2009). Trønderkeramikk : "adskillige sorter krustøi". Trondheim: Tapir akademisk forl.
- Twiss, K. (2012). The Archaeology of Food and Social Diversity. Journal of archaeological research, 20(4), 357-395. doi:10.1007/s10814-012-9058-5
