Kjært barn har mange navn
Lagget kar er en fellesbetegnelse på trekar som har blitt satt sammen av laggede staver, bunnplate og kanskje et lokk og håndtak. De finnes i forskjellige utforminger som for eksempel sirkulære eller ovale i form, og størrelsen var nok avhengig av hva man planla å bruke dem til. Eksempler på ulike dialektnavn er: ambar, dall, dylle, dyll, melkeringe og melkebunke for å nevne noen.
Hva brukte man dem til?
Sannsynligvis har slike kar hovedsakelig blitt brukt til oppbevaring av ulike typer mat og drikke. Vi må likevel huske på at man likegodt kan lagre ting i dem slik som for eksempel sysaker og garn. Likevel er det nærliggende å tro at man har brukt disse karene i matlagring da dette er tradisjoner som har holdt seg langt opp i nyere tid. Lave og brede kar, ofte kalt melkeringe, ble gjerne brukt til å oppbevare melk mens fløten skilte seg fra melken. Betegnelsen ambar blir gjerne brukt i forbindelse med lagring av graut eller smør, og slike kar hadde høyere kant enn melkeringen. Man kunne også lagre øl i slike kar og det samme gjaldt for salting av fisk. Dette var anvendelige redskaper for oppbevaring av mat. Fra nyere tid vet vi at det var vanlig å sende av gårde smør som barselsgaver og annet. Smør var tidkrevende å lage og dermed dyrt, så dette var stas å få — og å kunne gi bort.
Fra middelalderens Oslo er det mange funn av deler til laggede kar og fra Oslogate 6 har vi over 270 funn av slike. Det gjelder alle delene vi har nevnt her, men det er mest bunner og staver i funnmaterialet vårt. Noen ganger kan det også være utfordrende å skille lokk og bunn fra hverandre på grunn av den like sirkulære formen. Det karakteristiske sporet i den ene enden av stavene gjør dem relativt enkle å identifisere. Det samme gjelder ørestavene som ofte har en sirkelform i den andre enden.
Nøyaktig hva man har oppbevart i dem vet vi ikke og disse gjenstandene har ikke spor av matrester sittende fast i treverket slik som vi ser på enkelte fragmenter av kleberkar og keramikk. De er heller ikke så store at de har vært brukt til å lagre korn i. Sannsynligvis har de som vi ser fra nyere tid inneholdt alt fra smør til øl eller fisk og graut.
Fun fact
Lagging av kar er en egen teknikk, mens tønnemaking, eller bøkring, er en nærliggende, men litt annerledes teknikk. Dette har mye med formen på stavene å gjøre, i tillegg til at tønner har to ‘bunner’ eller ender.
Kilde/litteratur
- Erik Schia. Tregjenstander. De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Bind 7. Dagliglivets gjenstander. 1990
Kilde
- Store Norske Leksikon – snl.no
- Universitetsmuseenes gjenstandsbaser 2019. Elektronisk dokument. Hentet fra Unimusportalen
