Bevisstheten om at det var en nær sammenheng mellom mat og medisin ble videreført gjennom hele middelalderen og inn i 1600-tallet. Oppskriftene i den første trykte kokeboken bærer preg av at mat og drikke er den beste medisin. I denne perioden var også brennevin sett på som et middel som kunne kurere en rekke sykdommer.
Men det finnes også en bevissthet der om å gi råd om hvordan matvarer skal konserveres slik at de kan holde seg friske i en tid hvor kjølemulighetene var ustabile og tilgangen til friske matvarer liten i vinterhalvåret. Da var det helt nødvendig å kunne noen triks, et av dem finner vi i oppskrift nummer 24 som heter Smør at forvare aaret igiennem/at det ey bliffver harskt. For å hindre at smøret ble harskt koker man hønsekraft, lar den kjølne og legger fettlokket som danner seg på toppen av smøret.
Kokeboken ble utgitt i København åtte år før den store bybrannen satte et endelig punktum for det gamle Oslo, som Christian IV lot flytte fra sletta under Ekeberg og inn under Akershus festnings beskyttende vinger. Samme år som kokeboken utkom opprettet kongen det danske Ostindiske kompani, som fikk monopol på handelen mellom Kapp det gode håp og Magellanstredet. Krydder, fiken og mandler hadde i mange hundre år vært å få tak i i små kvanta, men nå ble varene enda mer tilgjengelige og nye eksotiske varer fant veien til Norden i løpet av 1600-tallet.
Den lille kokeboken ble populær, og i året 1648 kom en utvidet utgave med hele 400 oppskrifter, under tittelen En artig og meget nyttelig kogebog.
Kilde: 1616/ 2009: Koge Bog Indeholdendis et hundrede fornødene stycker, København: Wormianum forlag.
