Hildegard av Bingen (1098-1179) skrev en legebok om årsakene til alle slags lidelser og plager, og om hvordan man kunne behandle dem med middelalderens kunnskap. Causae et Curae heter boken, det vil si Årsaker og behandlinger.
Hildegard bygget sin legeviten på eldre klassiske teorier om universets elementer og om balansen mellom kroppens væsker. Disse teoriene, som i noen tilfeller kan vekke humor og forundring i dag, var på hennes tid selvsagte aksiomer som lå til grunn for de lærdes forståelse av verden.
Hildegards viten om urter og legeplanter må ha vært stor. Selv om hun lener seg på andre forfattere har hun antakelig selv hatt mye praktisk erfaring med bruk av planter som medisin. En rekke av plantene i Hildegards repertoar er de samme som har vært brukt som krydder i maten. Den praktiske erfaringen med urter og planter kombinerer hun med samtidens forståelse av hvordan verden henger sammen.
Hildegards praktiske råd og behandlingene hun foreslår virker i mange tilfeller veldig fremmede på oss i dag. Et eksempel er denne kuren mot sinne og raseri, som har til formål og gjenopprette balansen mellom kroppens væsker:
Tørkede laurbær, salvie og merian pulveriseres og blandes i følgende forhold: Det skal være mere laurbær enn salvie og mer salvie enn merian. Litt av pulveret stappes i hvert nesebor. Bland resten med litt kald vin, og smør dette langs pannen, i begge tinningene og på brystet.
Laurbærene vil tørke ut de væskene som har forårsaket raseriet, merian vil roe ned hjernen og salvien reparerer væsker som er ødelagt av sinnet.
Hildegard i Causae et Curae (Årsaker og behandlinger),
Originalmanuskriptet til Hildegards verk finnes i København. Det kongelige Bibliotek sikret seg håndskriftet fra en engelsk boksamler for £3 og 3sh i 1835.
Les mer:
Hildegard av Bingen 1997: Hildegards lægebog : Hildegardis Causae et curae : årsager og behandlinger, Rhodos Internasjonalt forlag for videnskab og kunst, København
