3. mars kl. 19.00 inviterer vi til en digital tur i magasinet på Historisk museum for å se på kjøkkenredskaper fra middelalderen. Logg deg inn fra Facebook.
For egen del er det 9 ting jeg ser på som absolutt nødvendige. Det er disse: Gryte, stekepanne, visp, øse, sleiv, stekespade, kniv, gaffel og skje. Det er dette som er det daglige basisverktøyet på middelalderkjøkkenet. Noen av gjenstandene ser litt annerledes ut, men funksjonene er de samme. For alle så nær som gaffelen.
Metall var dyrt, og de som var så heldige å ha en gryte av jern eller kobber tok nok godt vare på den. Av og til ser vi at slike gryter har vært reparert opptil flere ganger. Den aller mest vanlige gryta var imidlertid laget av kleber. Den store fordelen med dette materialet er at det magasinerer varme, og kan derfor koke eller varme maten over lang tid uten å bruke alt for mye energi. Dette er en gryte du skal få høre mer om i et eget innlegg!
Kobbergryte fra senmiddelalderens Oslo. Foto: B. Hansen, KHM
I byene var det også mulig å få tak i importerte keramikk-gryter. Kokekar av metall og keramikk med tre bein ble populære fra omkring 1300, og gjorde det mulig å regulere varmen under gryta bedre enn før.
I middelalderen hadde de færreste egen bakerovn. Ting som skulle stekes ble vanligvis stekt på en spesiallaget steinplate med riller. Luksus-utgaven av disse bakstehellene hadde en praktisk ring av jern slik at den kunne henges vekk når den ikke var i bruk.
Bakstehelle av kleber fra Oslo. Foto: G. K. Lund, KHM
Middelalderens visp, en såkalt tvare, var i bruk helt fram til det 20 århundre, noen har kanskje en tvare i skuffen enda. Tvaren lages av tynne grener med en krans av avskårne kvister i enden som egner seg godt til tillaging og servering av grøt og gryteretter.
Tvare fra Oslogate 6. Foto: E. C. Holte, KHM
Middelalderens øser er ofte kortere og buttere enn de vi bruker i dag, og de var også som oftest laget av andre materialer. Men funksjonen var den samme. Det er funnet en rekke øser av tre og kleber under arkeologiske utgravninger.
Øse av kleber fra Vesle Hjerkinn. Foto: KHM
I dag kommer sleivene i mange former og materialer. I middelalderen var sleiven stort sett laget av tre, men de ble laget i flere former. Det er funnet en sleiv med rundt hull i midten, ikke ulik enkelte tresleiver som er i salg fremdeles. Men de fleste bevarte sleiver fra middelalderen ser ut som en litt tykk stekespade av tre. De har samme form, men er litt tykkere enn spesialredskapet laget for takkebakst, den såkalte bakstestikken. Dette er middelalderens stekespade. Den er laget av tre, har et rundt skaft som gradvis utvider seg til et langt og flatt «hode».
Tresleiv fra Oslogate 6. Skaftet er avbrutt. Et korsformet hull gjør at væske kan passere gjennom sleiven når man rører i gryta. Foto: KHM.
Vi skal komme tilbake til dekketøy en annen gang. Men jeg kan nevne at det i store deler av middelalderen ikke var vanlig å dekke på til hver enkelt ved bordet. Men alle hadde antakelig sin egen skje, som også kunne brukes i forbindelse med matlagingen. De store utgavene er bevart i mange ulike materialer, fra enkle tre-skjeer via skjeer i horn til forseggjorte utgaver i sølv.
Treskje fra Oslogate 6. Foto: KHM
Den gang som nå var kniven et universalredskap. Praktisk å bære den i beltet, så kunne den brukes til å skjære opp alt fra grønnsaker til kjøtt og brød. I tillegg til de mindre knivene er det også bevart større forskjærskniver av jern.
Forskjærskniv av jern fra Ladegården i Oslo. Metallet er rustent og håndtaket som antakelig var laget av tre eller bein er borte. Foto: KHM
Også var det gaffelen. Kuvert-gafler til å spise med hadde man ikke. Men formen var likevel kjent. Store gafler av jern med to tenner til steking og servering er funnet flere steder.
Stekegaffel fra Olavsklosteret i Oslo. Foto: KHM.
