Akkurat som i dag, var kjøtt og animalske produkter som ost, melk og ull viktige tegn på sosiale forskjeller i fortiden. Zooarkeologi – studier av rester av dyr som er funnet under arkeologiske utgravninger – er en uvurderlig kilde til studier av fortidens matvaner. Studier som dette kan kaste lys over mange ulike historiske spørsmål, også sosiale forskjeller. Det er funnet store mengder av dyrebein under arkeologiske utgravninger. Disse kan fortelle mye om hva folk har spist og dermed også om hvordan de har levd.
I prosjektet FOODIMPACT analyserer jeg dyrebein og tenner som er funnet i Oslogate 6, som var en del av middelalderbyen Oslo. Hovedmålet med prosjektet mitt er å finne informasjon om hvordan maten ble skaffet, om foredling og om forbruksvaner. Samlingen av dyrebein fra Oslogate 6 består av mer enn 1200 bokser (!!!) som inneholder godt bevarte dyrebein fra pattedyr-, fugl-, fisk- og bløtdyrarter. Disse er funnet i arkeologiske kontekster som er datert fra 1075 til 1450 e.Kr.
Dyrebeina fra Oslogate 6 ble registrert allerede på 1990-tallet, og har nylig blitt digitalisert av Overingeniør Olaug Flatnes Bratbak i samarbeid med Professor Anne Karin-Huftammer (Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorisk Museum). Denne databasen er et godt grunnlag for forskning, og nå bruker jeg den til å kjøre de første foreløpige analysene. Men noe av den informasjonen jeg trenger for å svare på forskningsspørsmålene i FOODIMPACT mangler i databasen. Derfor har jeg bestemt meg for å gjennomgå samlingen av dyrebein med en selektiv og informativ undersøkelsesmetode. Ettersom post-doc-prosjektet mitt varer i 2 år og materialet fra Oslogate 6 er så stort, har jeg bestemt meg for å fokusere på zooarkeologiske undersøkelser av storfe, sau, geit, gris og fisk (med et spesielt fokus på torsk). Disse representerer de viktigste artene i denne samlingen. Jeg kommer til å sammenlikne materialet fra Oslogate 6 med andre kjente samlinger av dyrebein. Dette er mine forskningsspørsmål og temaer jeg vil se nærmere på:
1. Hvilket husdyr ble mest utnyttet i perioden? ---> Ved å sammenligne gamle og nye databaser vil det være mulig å vurdere forekomsten av hver husdyrart gjennom et tidsrom med større sikkerhet. Foreløpige analyser tyder på at storfe er det klart mest representerte dyret, etterfulgt av sau/geit og gris (figur 1). Nye undersøkelser vil kunne bekrefte eller kanskje endre denne hypotesen, og si mer om hvilken betydningen storfe og andre husdyr har hatt. Når det gjelder fisk, er torsk og sild de artene det finnes mest av, og jeg kan se en interessant endring i forekomsten av dem over tid. (figur 2)
Fig. 1. Storfe, sau/geit og gris. Antall identifiserte dyr fra Oslogate 6 fra de periodene vi fokuserer på. Fig. av A. Aniceti.
2. Var det vanlig å jakte på ville dyr ? ---> En sammenlikning av antallet tame og ville arter (rådyr, reinsdyr osv.), og karakteristiske kjennetegn på dyrebeina, vil gjøre det mulig å si mer om jaktens rolle på stedet i den aktuelle perioden.
3. Hv
ilke animalske produkter ble brukt og produsert ? --->Ved å analysere både dyretenner (slitasje og nedbrytning) og dyrebein (fusjonsstadier), kan jeg få mer informasjon om hva man ønsket å oppnå med husdyrholdet i Oslogate 6. Mer spesifikt vil det være mulig å vurdere om dyr ble spesielt utnyttet for kjøttet og/eller for tilleggsprodukter som melk, ull eller trekkraft.
4. Forskjellen på sau og geit ---> I dag blir sau og geit vanligvis utnyttet til ulike produkter (geitas melk foretrekkes ofte, mens sauen blir brukt til kjøtt og ull). Å skille mellom sau og geit er en velkjent utfordring i Zooarkeologien. Med utgangspunkt i nye og bedre metoder har jeg bestemt meg for å forsøke å skille mellom sau og geit ved å se på noen bestemt morfologiske kriterier, bruke biometriske analyser, og kanskje også se på sekvenser av peptider i proteinkollagen (en metode kalt ZooMS).
5. Slaktespor og tilstedeværelse av kroppsdeler ---> Ved å se på hvordan dyrene ble slaktet kan jeg få vite mer om hvordan ressursene ble fordelt, for eksempel selvforsyning i forhold til ressurser som ble brakt inn utenfra og eksport/import av spesielle deler av dyret. Disse analysene kan avsløre sosiale forskjeller mellom områder i byen og mellom ulike perioder, om det finnes spesielle slaktesteder (hvor rester ble kastet) og om forbruket har vært forskjellig i ulike deler av byen (hvor utvalgte kjøttstykker ble spist).
6. Fisk ---> Ved å analysere tilstedeværelsen av spesielle deler av torskens skjelett og slaktemerkene på dem, vil det være mulig å finne ut mer om forbruket av tørrfisk og de to måtene tørrfisk ble (og fremdeles blir) produsert på i middelalderens Norge: rundfisk og råskjær.
7. Måling av dyrebein og tenner---> Der det er mulig vil jeg måle alle rester av dyr ved hjelp av et digitalt skyvelær og et målebord. Målingene vil bidra til å estimere antallet hunner, hanner og kastrerte dyr av storfe og sau/geitebestandene. Ved hjelp av dette kan vi få ny informasjon om husdyrholdet. Målingene vil også bidra til å avdekke endringer i dyrenes størrelse og/eller form over tid. En høyere etterspørsel etter kjøtt, for eksempel, ville ha ført til økt størrelse for noen dyr (storfe?), og høynet viljen til å gjete dyrene. Det ville antakelig også ha ført til økt bruk av ressurser for å møte den økte etterspørselen etter kjøtt.
Fig. 2. Antall av artene fra Oslogate 6. Fig. av A. Aniceti.
