Fløte og smør

Melkeprodukter har vært en viktig del av kostholdet i middelalderen. I tillegg til kumelk har man antakelig også utnyttet melk fra sauer og geiter. Fersk melk hadde man først og fremst tilgjengelig i sommerhalvåret, i de periodene hvor dyrene diet kalver, lam og kje. Det var derfor viktig å konservere melken best mulig for å kunne nyte melkeproduktene utover året.

Trinse til stampekjerne funnet i Oslo. C33448/G4738. Tegning: Eva Bell

Dette har vært et viktig arbeid i landbruksdistriktene, men også i middelalderbyene har beboerne drevet med videreforedling av melk. Det er funnet mange spesialiserte redskaper til laging av smør og ost som viser at produksjon av slike produkter også har foregått i bygårdene.  Under utgravninger i flere deler av Oslo er det funnet mange redskaper til bearbeiding av melk. 

Smør og ost var verdifulle og høyt verdsatte produkter. Det ble lagt vekt på at disse skulle fremstå som delikate og eksklusive. Egne små stettefat til servering av smør og ost og redskaper til å pynte smøret med vitner om dette.

Melken kan enten bearbeides helt fersk eller settes bort i kar til den surner. Deretter kan fløten eller rømmen skilles fra. En metode er å bikke litt på karet med melken og holde fløten eller rømmen tilbake mens resten av melken helles over i et annet kar. Til dette arbeidet kan man bruke en såkalt silekniv. Slike er det funnet flere av i middelalderbyene, noen med skaft til å holde i og andre uten.

Smøret ble kjernet av enten fløte eller rømme i en stampekjerne. Fløte eller rømme ble helt ned i et høyt og smalt lagget kar. En stav med en trinse nederst, nesten som en gammeldags skistav, ble stampet opp og ned i karet inntil fløten eller rømmen samlet seg til smør. En trinse til en slik stav er funnet i middelalderens Oslo, datert til1100-tallet. 

Mange steder i landet har man før servering i festlige anledninger pyntet smøret på ulike måter. Mange steder har man inntil nyere tid brukt såkalte smørformer til dette, små firkantete tre-esker, gjerne med utskårne mønstre på innsiden som ga smøret en flott form. Et annet alternativ har vært å forme smøret med en såkalt smørskje eller smørkam, et spadeformet redskap med riflet kant. Redskaper av denne typen er funnet i flere varianter inne i middelalderbyene. 

Bildet kan inneholde: tre, merker i treverket, naturlig materiale, hardved, kjøkkenredskap.

Smørkam fra Oslo, C59877/1. Lengde ca 13 cm. Foto: Rachel Altpeter

Les mer: Birthe Weber 1990: Tregjenstander. I De arkeologiske utgravninger i gamlebyen, Oslo bind 7, Dagliglivets gjenstander.

 

Av Marianne Vedeler
Publisert 20. apr. 2021 16:29 - Sist endra 16. aug. 2021 09:44

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.