En uvanlig julefest med store konsekvenser

Middelalderkvadene forteller om julefester med sære drikkeskikker og ofring av griser før kristendommen kom til Norge. Under brageskålen skulle alle fortelle selskapet hvilken stordåd man planla å utføre i året som kom. Litt som et heftig nyttårsløfte? Et av kvadene handler om hva som skjedde da Hedin skulle drikke brageskålen.

Bildet kan inneholde: kunst, maleri, tilpasning, skjegg, sky.

Da Helge fikk banesår sendte han bud på Svåva. Illustrasjon i Fredrik Sanders oversettelse av Edda utgitt i 1893. Foto: falt i det fri.

Fritt etter kvadet om Helge Hjordvardsson, gjengitte vers er oversatt av Ivar Mortensson-Egnund

Helge het en konge. Han var en framifrå hærmann. Navnet sitt hadde han fått av Svåva, en mektig valkyrie. Sterk og krigersk var hun. De lovet hverandre evig troskap de to, og de holdt mye av hverandre. Så var det en vinter at Helge var på hærferd mens Svåva var hjemme hos far sin. Nå kom julaften til dem alle, også til Hedin, Helges bror. Den natten dro han alene gjennom skogen. Mørkt var det i skyggene. Plutselig fikk han se en heslig trollkvinne inne mellom granleggene. Svær var hun, og hun viste seg for ham ridende på en varg. Om halsen på den snodde det seg tykke ormer, og trollkjerringa holdt i ormehalene som tømmer. Nå sto hun rett foran ham og stengte veien, ba ham bydende om å følge etter henne. Men Hedin nektet hardt og lenge. Da gnistret det stygt i øynene på trollet. Dette skal du bøte for, sa hun. Når du i natt kommer hjem til juleblotet og dere skal drikke en brageskål og høytidelig love å gjøre alle slags brave dåder, da skal det gå troll i ord.

Så slapp han fri og skyndte seg gjennom den mørke skogen. Da Hedin kom hjem den kvelden hadde de allerede leiet frem blótgalten for å slakte den. Da svinet var vel på plass kom alle mennene frem, la hendene sine på dyret og løftet begrene. Nå skulle hver og en av dem si frem hva det vel var de tenkte at skulle bli en stor dåd i året som skulle komme.

Da det ble Hedins tur fløy ordene utenkt ut av munnen på ham. Han lovet da at kjæresten til bror hans Helge nok skulle bli hans. Han ville vinne den mektige valkyrien Svåva.

Etterpå angret han så sårt, og det gikk ikke bedre enn at han som i svime fòr av sted sørover for å finne Helge og fortelle ham hvordan det hele hadde gått til.

Verre våde
vart meg funnen,
[enn eg bror min
bøte kunde];
eg hev kåra
den kongeborne,
bruri di eigi,
ved brage-staupet.

Så fant han til slutt bror sin, men Helge var like glad da han fikk budskapet. Det var et varsel du fikk der ute i skogen, bror. Om tre netter møter jeg kong Alv til holmgang, og da kan min tid være ute. 

Dette sa Helge til bror sin, og sånn gikk det. Da de tre nettene var omme fikk Helge banesår i kampen mot kong Alv. Så sendte han bud etter sin elskede Svåva og sa til henne: ta bror min Hedin, og gi ham glad all din kjærlighet, for hjem kommer jeg aldri.

Eg bed deg Svåva
- mi brur skal kje gråte -
at du no vil
min vilje lyde:
for bror min Hedin
breie du seng
og unge kjempa
din elskhug gjeve!

Men Svåva så på ham og sa: Den gangen vi lovet hverandre alt sa jeg til deg, at aldri vil jeg godvillig ta en ukjent mann om så jeg blir helt alene. Og slik skal det bli.

Mælt eg hadde
i Munarheim,
då Helge meg raust
ringar gav,
at aldri godviljug,
om eine eg vart,
ei ukjend kjempe
i armen eg tok.

Så døde Helge. Og Hedin lovet at hjem skulle han ikke komme før Helge var hevnet.  Men sagnet sier at en gang skal de gjenfødes, Helge og Svåva.

 

Kvadet om helge Hjorvardsson har til sammen tolv vers og er et heltedikt i den eldre Edda. Det er vanlig å datere kvadet fra perioden mellom siste del av 900-tallet til en gang på 1000-tallet. Du kan lese hele kvadet her, både på norrønt og på nynorsk i Ivar MortenssonEgnunds oversettelse:  https://heimskringla.no/wiki/Kv%C3%A6det_um_Helge_Hjordvardsson

 

Av Marianne Vedeler
Publisert 22. des. 2022 08:51 - Sist endra 17. jan. 2023 09:28

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.