I middelalderen ble matgaver brukt til å vedlikeholde vennskap og for å holde seg inne med de mektige. Eller det kunne være gaver fra rik til fattig, gitt som veldedighet og almisser. Alt fra et billig brød til verdifulle kjøttgaver. Det engelske ordet bribe betydde opprinnelig skorpe eller brødstykke, og en bribour var en som levde av allmisser. Men allerede på 1300-tallet fikk ordet den betydningen det har i dag, nemlig bestikkelse. Fra da av advarte man offentlig ansatte mot å ta imot både brød og andre matgaver.
Å sende en røkelaks til en gammel grandonkel må derimot være greit. Et minne om en slik gave har blitt bevart for ettertiden gjennom takkebrevet som mottakeren sendte tilbake. Oluf Rosenkrantz, som var både ridder og dansk riksråd i første del av 1500-tallet, takket overstrømmende sin fars niese for den flotte røkelaksen han fikk tilsendt.
Brev fra Hr. Oluf Rosenkrantz til Fru Anne Rud skrevet i år 1531:
Broderlige ke helssen altid forsend met gud Kiere fader-
søster dotter tacker ieg tig gerne for alt gott som thu meg alle
tijde beuiist haffuer oc besønderlige for thyn lax thu sender meg
huicket ieg alle (tijde) gierne forskylle oc forthienne ville hues i
myn magt er som ieg tig plictug er Kiere fadersøster dotter
Diplomatarium Norvegicum 16, 542
Les mer:
C.M. Woolgar (2011) Gifts of food in late medieval England, Journal of Medieval History, 37:1, 6-18, DOI: 10.1016/j.jmedhist.2010.12.004
