Vanlige folk hadde ikke sin egen bakerovn hjemme på kjøkkenet. For å få stekt surdeigsbrød og paier gikk de til bakeren. Men i klostrene, hos biskopen og hos kongen ble det bygget bakerovner.
Det er dessverre ingen slike ovner som er godt bevart i Norge. I Cistercienserklosteret Fontenay i Burgund derimot, bygget de et moderne bakeri på 1200-tallet som fremdeles er bevart med både ovn og pipe.
Selve ovnen er bygget etter samme prinsipper som vedfyrte bakerovner har blitt helt opp til moderne tid, også her hjemme. Man fyrer opp med ved inne i et lukket ovnsrom, og røyken slipper ut gjennom en mindre åpning i fronten og opp igjennom et pipeløp som er plassert direkte utenfor. Når ovnen er tilstrekkelig varm, lar man veden brenne ned, sprer glørne ut over gulvet i ovnen, og raker til slutt glør og aske ut på gulvet eller i et kar. I Fontenay er gulvet heldigvis dekket av store tykke steinfliser. Deretter feier du ovnsrommet, og det er klart til baking. Magasinvarmen inne i ovnen sørger for nok varme selv om det ikke er en dør i ovnen. Det er ikke noe problem å få disse ovnene opp i en temperatur på 300-350 grader celsius.
Da Arnald og Magdalena endelig fikk bygge bakeriet sitt i Oslo er det ikke utenkelig at bakerovnen deres ble bygget etter samme prinsipp som i Fontenay, men kanskje i en litt mer moderat utgave og uten pipeløp? Da måtte røyken finne veien ut gjennom et hull i taket.
