Røyking av kjøtt og fisk er en gammel konserveringsmetode. I tillegg til å gi maten en helt særegen smak bidrar røyken til at matens holdbarhet forlenges. Røkelaks har lange tradisjoner i Norden.
I middelalderens klostre var kostholdet strengt regulert og reglene nedskrevet. Derfor vet vi en del om hva som ifølge regelen skulle serveres til munker og nonner. Brød må ha vært en viktig del av kostholdet på alle årets dager, også i fastetiden.
I årene 1392 til 1394 satt en rik og skrivekyndig borger i Paris og skrev en fyldig instruksjonsbok til sin unge og uerfarne kone. Hun var bare 15 (!) år, selv var han antakelig rundt de 60, og han syntes hun hadde mye å lære før hun kunne bli en dyktig husmor slik han ville ha henne.
Melkeprodukter har vært en viktig del av kostholdet i middelalderen. I tillegg til kumelk har man antakelig også utnyttet melk fra sauer og geiter. Fersk melk hadde man først og fremst tilgjengelig i sommerhalvåret, i de periodene hvor dyrene diet kalver, lam og kje. Det var derfor viktig å konservere melken best mulig for å kunne nyte melkeproduktene utover året.
I år 1302 kom det en ny lov om brødpriser. En av de brødtypene som nevnes i den nye loven kalles rug fragge. Vi vet ikke sikkert hva slags brød fragge har vært, men en mulighet er at dette dreier seg om kavringer eller skonrokker laget av rugmel.
Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.
