Mat i middelalderen - Side 15

Laggede kar er trekar med en rund eller oval bunnplate hvor man setter sammen en vegg av høvlede staver med innskårne hakk som griper om bunnplaten. 

Ved rydding i en hylle med steingjenstander la jeg en dag merke til en drueklase av stein som lå blant andre dekorelementer av stein til bygninger. Når jeg jobber i gjenstandsmagasinet kommer jeg over gjenstander som vi ikke har så mye informasjon om. Dette kan det være ulike grunner til, men vi ønsker jo å vite mest mulig om de gjenstandene som tas vare på. I tillegg skilte denne gjenstanden seg ut ved at den forestiller mat, og dét en type mat som det ikke var så opplagt at man skulle ha tilgang på i Norge i middelalderen. Nysgjerrigheten min ble selvfølgelig vekket. Dette måtte jeg finne ut av. 

Kardemomme, kanel og ingefær er krydder vi gjerne forbinder med kaker og gjærbakst. I middelalderen ble disse krydderne brukt til helt andre ting. Eksotiske krydderblandinger var dyre ingredienser i fine sauser til kjøtt og fisk.

I middelalderen representerte byen noe nytt ― et sted for mer spesialisert arbeid i tillegg til å fungere som lager for landskylden som var forbeholdt kongen, kirken og andre stormenn. I tillegg til spesifikke håndverk, drev byboerne med dyrking av planter, de holdt husdyr, og de hadde tilgang på fiske. Alt dette var viktige deler av middelalderens byliv som skilte seg fra omlandet, også med tanke på mat.

Det var en dag Olav Trygvason gikk til torget i Nidaros. Der møtte han en mann som hadde favnen full av uvanlig store kvannstilker, spesielt for den tiden av året. Kongen tok med seg en slik hjem som en gave til sin dronning Tyra. Tyra, derimot, så ikke på dette som noe verdig henne. Tvert imot så hun det som en verdiløs ting, en hån mot henne og det som opptok henne mest. Hun var opptatt av alle landområdene hun hadde fått i medgift i sitt første ekteskap og som kongen ikke gjorde noe for å få kontroll over. En stusslig kvannestilk var da ingenting for henne! Så hun slo den ut av hånden på kongen og gråt.