"..et temlig tykt lag harpix.."
Rester av tekstiler og harpikser brukt i balsameringen henger fast i ansiktet. På den siden som vender inn mot veggen ser vi kraniet, her mangler både bløtvev og tekstiler. I 1875 ble mumien undersøkt av museets direktør, Ludvig Kr. Daa. Han publiserte funnene i en artikkel i Forhandlinger i Videnskabs-selskabet i Christiania, Aar 1875. Daa forteller: «Navnlig var ansigtet ganskje skjult af et temlig tykt lag harpix eller jordbeg (asfalt). Vi lode denne glasagtige haarde maske med et skarpt jern støde fra det halve ansigt. Derved fremkom ansigtets ben nesten rent blottede.»
I vitenskapens navn
Dette virker unødig brutalt sett med dagens øyne. Men vi må huske at Daa undersøkte mumien i datidens vitenskapelige tradisjon. Han sier selv at hans beskrivelse kan «..sammenholdes med de meget fuldstændige granskninger af lignende mumier, der allerede have været offentliggjorte, især af Franske og Tyske lærde.»
Vi vet at de ikke hadde dagens teknologi for ikke-inngripende undersøkelsesmetoder. Røntgenfotografiet ble ikke oppfunnet før i 1895, 20 år etter Daas undersøkelser. Når det er sagt, egyptologien var raskt ute til å se potensialet i denne nyvinningen, allerede i 1896 ble den første mumien røntgenfotografert, i Frankfurt.
Jeg kommer tilbake til museumsdirektør Daa senere. Hans artikkel er den eneste dokumentasjon om mumien vi har, til nå. Den forteller litt om hva vi kan forvente å se når vi igjen avdekker og undersøker mumien, 141 år etter forrige gang.
Vi snakker lange linjer på dette museet!