Blant alle eventyrerne og oppdagelsesreisende som har stått i forbindelse med Etnografisk museum siden etableringen i 1857, er det antakelig Thor Heyerdahl (1914-2002) som er den mest kjente på verdensbasis.
Av utdannelse var han zoolog og antropolog, og han var i tillegg levende opptatt av etnografi, folkloristikk og arkeologi.
Han var ikke en mann som blindt fulgte etablerte sannheter, og målet med Kon-Tiki-ekspedisjonen var å bevise sin egen hypotese om at Polynesia var befolket fra Amerika og ikke Sørøst-Asia. Han fikk derfor bygget en kopi av en forhistorisk balsatreflåte, tok med seg fem mann og en papegøye, og satte ut på Stillehavet fra Peru til Tuamotuøyene i Polynesia.
Hvordan ekspedisjonen forløp seg er i ettertid formidlet over hele verden gjennom bøker, filmer, foredrag og på Kon-Tiki Museet på Bygdøy. At selve flåten skulle bli bevart som den attraksjonen den er i dag, var ikke gitt da Heyerdahl og hans kompanjonger vendte tilbake til fastlandet.
I brev fra Heyerdahl, som vi bevarer i Etnografisk museums historiske arkiv og som du kan lese lenger ned, kommer det fram at utfordringene hans ikke var helt over etter hjemkomsten fra Polynesia. I oktober 1947 skriver han til sin venn og bestyrer ved museet, Gutorm Gjessing, for å be om hjelp.
Foto: Kon-Tiki Museet.
Heyerdahl og Gjessing hadde møttes i New York mens Kon-Tiki-ekspedisjonen ennå var under planlegging, og de oppdaget at deres faglige interessefelt til dels var overlappende. Brevet beskriver tilstanden Heyerdahl befinner seg i: overrasket og tilfreds, men pengelens og rådvill over hva som skal skje med Kon-Tiki.
Flåten hadde de fraktet til San Francisco, men måtte sende den i hui og hast med båt mot Norge – på tross av at ingen var på plass for å ta den imot. Selv om både president Truman og statsminister Gerhardsen hadde vist stor interesse for ekspedisjonen, var
det ingen som kunne garantere flåtens fremtid. Heyerdahl var kjent med at den siste fløyen på Vikingskipshuset var under bygging og lurte derfor på om flåten kunne låne noen kvadratmeter der inntil videre. Dette hadde ikke Gjessing anledning til å tillate, men han var klar over Kon-Tiki-flåtens historiske og etnografiske verdi og kontaktet derfor styrelsen i Fram-museet – som sa seg villig til å hjelpe.
Med hjelp fra rederiene Westfal-Larsen og Fred.Olsen, en anonym Oslomann og noen gode porsjoner optimisme og pågangsmot, klarte Heyerdahl å få Kon-Tiki til Oslo. For å skaffe penger til å dekke utgifter fra ekspedisjonens etterdønninger utgav han boka Kon-Tiki Ekspedsjonen, oversatt til 70 språk, samt holdt foredrag over hele Amerika.
Han fikk organisert det slik at flåten fikk et lite hus på Bygdøynes – hvor den ble vist frem for publikum. Interessen var så stor at det lille museet måtte utvides allerede i 1955, både for å huse et større publikum, men også gjenstander og flåter fra oppdageren og eventyreren Thor Heyerdahls senere ekspedisjoner. Nær 20 millioner mennesker har tatt turen til Kon-Tiki etter at flåten ankom Norge.
Her kan du lese brevene fra Thor Heyerdahl til Gutorm Gjessing:
