Selv om Sofie Krafft er en fremtredende figur i museumsarkivet, vet vi dessverre lite om livet hennes. Hennes fulle navn var Sophie Susanne Schallerup Krafft, og fra hun var veldig ung hadde hun studert malerkunst både ved Kunst- og Håndverkskolen i Kristiania og i Dresden. Som 19-åring, i 1896, giftet hun seg med infanterikaptein Peter Olaf Petter Pettersen Peddersen (!), og de bosatte seg på gården Søndre Gullaug i Lier. Paret fikk fire barn i perioden 1897 til 1902, men mistet en sønn etter kort tids sykdom i 1904, bare fem år gammel. Deretter har vi ikke klart å finne noe mer informasjon om henne før hun kom til Oldsaksamlingen i 1907. Da hadde hun endret navn fra Susanne Pettersen til Sofie Krafft, hun var nå 30 år gammel og hun var blitt en fraskilt alenemor med tre barn.
Som alenemor var det nok nødvendig for Sofie å ha en inntekt, og det var på eget initiativ hun oppsøkte Historisk museum i Frederiksgate 2. Her fikk hun møte bestyreren Gabriel Gustafson som på denne tiden var sterkt engasjert i arbeidet med å få dokumentert og preparert alle delene og gjenstandene fra Osebergskipet etter utgravingen tre år tidligere. Både fotograf og treskjærer var allerede i gang, og da Sofie Krafft presenterte seg og sine ferdigheter for Gustafson, ansatte han henne på stedet som vitenskapelig tegner. Betingelsen var at hun kun skulle tegne gjenstandene slik de var, og at hun ikke måtte bruke kunstnerisk fantasi og tolkninger.
Betingelsene passet Sofie Krafft godt, og hun ble installert i den såkalte Osebergsalen i 2. etg på museet. Her var gjenstandene lagt i en kvikksølvoppløsning i zinkbaljer på et stort bord klare til å tegnes, før de skulle videre ned i kjelleren - hvor preparant Paul Johannessen stod for den mer risikable behandlingen. Hver dag var Gustafson oppe hos henne for å kontrollere arbeidet og for å snakke om det fantastiske funnet fra graven til det han kalte «min dronning».
I boken "Fra Osebergfunnets tekstiler: fragmenter av billedvev og silkestoffer med rekonstruerte mønstre" (1955) forteller Sofie Krafft selv om den fantastiske tiden hun hadde mens hun arbeidet sammen med Gabriel Gustafson for å dokumentere Osebergfunnet. Sofie Kraffts høyt aktede sjef og kollega, Gustafson, døde i 1915, men Sofie Krafft ble på museet som vitenskapelig tegner helt frem til 7. desember 1936. Da valgte hun selv å slutte, 60 år gammel. Som nevnt befinner det seg hundrevis av tegninger utført av Sofie Krafft i arkivet, og selv om vi gjerne skulle ha presentert hele dette unike materialet for publikum, så får vi i denne omgang nøye oss med det lille utvalget under.
