Nytt vikingtidsmuseum - anno 1913

Mens vikingskipene ennå hadde enkle kår i parkene rundt Universitetet i Oslo sentrum, begynte arbeidet med å skape et nytt museum for skipene for alvor. Det var i 1913 avgjort at museet skulle legges utenfor bykjernen - nærmere bestemt på nabotomten til folkemuseet på Bygdøy. Mange mente mye om både beliggenheten og bygningens utforming, og Oldsaksamlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, var nok en av dem som mente mest.

Gjennomslagskopien av Gabriel Gustafsons brev til Komiteen for hust til vikingskipene er å finne i museumsarkivet i Kulturhistorisk museum. I bakgrunnen kan vi skimte Gustavson selv fra et annet bilde. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Anne Britt Halvorsen

Tidligere i arkivbloggen har vi presentert den store arkitekturkonkurransen i 1913 forut for den nye museumsbygning for vikingskipene på Bygdøy. Utgangspunktet for konkurransen var at dette bygget, i tillegg til skipene, skulle romme Oldsaksamlingens gjenstander fra de forhistoriske samlingene, middelalder samt utenlandske oldsaker.

Da konkurransen ble utlyst var det arkeologen Gabriel Gustafson, mannen bak utgravingen av Osebergskipet i 1904, som var bestyrer ved Oldsaksamlingen. Gustafson hadde sterke meninger om utforming av, og innholdet i, det nye museet på Bygdøy, og skrev derfor et brev til Komiteen for hus til vikingskipene hvor han presenterte en mengde ønsker.

En av Gustafsons planer var at museet på Bygdøy etter hvert skulle slås sammen med Folkemuseet, for slik å kunne sammenføye alle statens kulturhistoriske samlinger og danne et

«virkelig stort nationalmuseum, hvor den norske kulturudvikling kan sammenhængende fremlægges for hele rækken av aartusener, fra de ældste tider lige ned til vore dager»

På områdene rundt bygningen ønsket han et åpent parkanlegg som kunne

«give en fremstilling af landets faste oldtidslevninger i deres vigtigste former, hvilket vilde give den hele fremstilling forøget og enestaanede værdi»

”Dette kan ske ved efterhvert at anbringe i parkanlægget monumenter i original, som rune- og bautastene, eller i efterligning, som hauger, røiser, stensætninger, helleristninger etc. Uden dette vil en vigtig side af vort kjendksab til oldtiden ikke kunne demonstreres for publikum”

Videre var et ønske å reservere plass for en direktørbolig med et passende areal på ca 1500 m2, da det var viktig at bestyreren for så uerstattelige verdier bodde på stedet.

Her føyde han til, på Gustafsonsk vis:

”Jeg bør maaske paapege, at jeg her ikke kan mistænkes for at tale min egen sag, da jeg i min alder neppe kan komme til at tage en slig bolig i brug”

I brevet kan vi også se at bestyreren av Oldsaksamlingen var svært tidlig ute med den funksjonalistiske arkitekturfilosofien i det han hevder at innredningen av utstillingslokalene måtte holdes

«enkelt, saaledes at opmærksomheden ikke trækkes fra det utstillede ved ornamenter, forgyldning etc. Salene skal være et hylster om oldsagerne, uden dekor af fremtrædende art. Afrundede hjørner fraraades»

Det tok fortsatt noen år før bygging av Vikingskipshuset skulle ta til. Og det var ikke alle av Gustafsons ønsker og krav som ble etterkommet, som for eksempel de avrundede hjørnene.

galleri
Emneord: Gabriel Gustafson, Vikingskipshuset, Oldsaksamlingen
Publisert 28. sep. 2016 09:40 - Sist endra 14. des. 2020 09:15