Ved Kulturhistorisk museum har vi mange middelalderske horn i samlingen, men det finnes et kjent «huldrehorn» som ikke befinner seg på museet. I arkivet derimot, har vi et veldig fint og gammelt dokument som beskriver det.
Utdrag fra dokumentet som viser Imehornets dimensjoner: Diameter 3 1/4 tomme og lengde 25 1/2 tommer. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Anne Britt Halvorsen
Hornet det er snakk om er det kjente Imehornet fra Mandal som Frans-Arne Hedlund Stylegard nevner i bloggen sin Arkeologi i Nord. Men hornet har også vært skrevet om tidligere. Arkeolog og antikvar Nicolay Nicolaysen omtaler hornet i boken Nicolaysen Norske Fornlevninger, Christiania 1862-1866, og det er mulig han har blitt vist dokumentet på et av sine besøk i Oldsaksamlingen. I boken skrev han følgende:
Sølvbeslag med bokstavene E.A.S. G.O.D. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Anne Britt Halvorsen
MANDAL p., Halsaa s. Det ved Ime (side 269) omtalte horn var endnu 1864 på Nordre Fuglesthvet i Øslebø sogn; det tjener nu som krudthorn og har messingbeslag fra 1789 med følgende indskrift; dette er Imehornet. Det er forresten ikke fundet i en gravhaug, men blev efter fortællingen kastet af en underjordisk efter to personer, som rede forbi og bad om drikke; væsken i hornet traf da hesten bag paa og avsved haaret og skinnet. Det skulde oprinnelig haft sølvbeslag og soltes til en gullsmed i Mandal, hvor en af den nuværende ejers forfædre kjøbte det.
Dokumentet forklarer at hornet skal ha hatt ørneføtter, en filigranknapp samt beslag av sølv med påskriften:
GECH ER IDT GEGER HOREN SO FROM BEDER ER GEGH FVL EN TVM
HO SVM MICH WIL TIDT VT DRICHKE DETTE SIR GEGH
DICH POLOVE HAN SCHAL SCHAL TIL AT SOWE
Runolog Jonas Nordby oversatte dette for oss i 2014 til:
Jeg er et jeger-horn så from. Bedre er jeg full en tom. Hvem som meg vil tidt utdrikke, dette sier jeg deg på love, han skal [skal] til at sove
Sølvbeslaget skal ha blitt tatt av og smeltet om av en rik gullsmed som etter sagnet tok sin død av det. Sølvet ble i 1880-årene erstattet med et messingbeslag med inskripsjonen G.O. Fuglestvet og "Dette er Imehornet".
I 1974 skrev Torgeir Bue en lengre artikkel med tittel Segn og soge om Imehornet i Agder historielags tidsskrift, hvor han har samlet mye informasjon om hornet. Hvem som har skrevet og tegnet dokumentet vi har i arkivet på Kulturhistorisk museum vites ikke, men et mulig svar er pastor og antikvar Andreas Mørck som hadde ansvar for å samle inn pergamenter og dokumentasjon til Antiquitets Comissionen stiftet i 1811.
